Etter å ha tilbrakt natten i bilen på gaten i Huasco, satte vi kursen videre nordover. José hadde anbefalt oss å ta kystveien, et råd vi fulgte. Store deler av dagen, kjørte vi gjennom Atacama ørkenen, verdens tørreste ørken.

Torsdag 30. mars – Atacama ørken

Nord for Santiago er det lite å se, og spesielt landskapet nord for Huasco. Her er det ørken, med et tørt, øde og golt månelandskap. I løpet av 15 mil så vi null mennesker, null biler, null hus, absolutt ingenting utenom fjell, veien og havet.

Vi trodde vi hadde sett ødemarka i Argentina, men denne delen av Chile topper Argentina. Men store deler av veien i dag går langs havet. Det er flott med havet i sikte, men det er få sandstrender, da det er mye stein.

Den store forskjellen fra Argentina er at i Chile er det lite vilt dyreliv. Faktisk har vi ikke sett noen ville dyr på flere dager, noe som skyldes at det er ørken og lite vann å finne. MEN landskapet er fantastisk med flott farger, høye fjell og supre veier. Det liker vi godt.

Vi kjørte gjennom Parque Nacional Llanos de Challe og og tok kystveien videre til Caldera. Dette var en liten omvei for oss, men absolutt verdt turen da landskapet var vakkert langs denne delen av Chile. Vi er nå midt i Atacama ørkenen, verdens tørreste ørken.

I Caldera svingte vi inn på Routa 5 og styrte mot Chanaral som vi ankom ved 11.00 tiden. Siden vi ikke hadde spist frokost og dro av gårde straks vi stod opp, tok vi en lang pause på bensinstasjonen Copec i Chanaral. Her var det WIFI, vi spiste frokost, tok en dusj og ringte familie og venner hjemme.

Så langt har ikke hatt noe uhell med bilen, og aldri følt oss truet. Etter 600 mil, har vi ikke blitt stoppet av politiet, og har kun sett en bilulykker. Folk kjører pent både i Argentina og Chile og de vi treffer er høflige og hjelpsomme. Vår erfaring, er at det er alltid mer skummelt å sitte hjemme å planlegge turer, lese om stedene, snakke med folk. Som regel er advarslene overdrevet. Vi tar våre forholdsregler. Vi bruker Ioverlander flittig. Her er det anbefalinger på bra steder og steder som ikke er bra. De styrer vi unna.

Kl. 20.15 etter 77 mil i Atacama ørkenen, ankom vi en Copec stasjon 10 mil nord for La Negra, 10 mil syd for Calama, hvor vi skal møte José i morgen tidlig.

Antofagaste, La Negra og Calama er en liten del av et kjempestort område for utvinning av kobber. Kobber er hovedinntektskilden i Chile og utgjør 60-70% av BNP. Chile har drevet med kobber utvinning siden 50-60 tallet. Inngripen i naturen er til stede med enorme fjell av løsmasser som er utvinnet fra gruvene. Fjellene er flere 100 meter høye og flate på toppen, og godt synlig i landskapet.

Dette er ikke verdens peneste sted, tørt, støvete og ikke så veldig vakkert. Vi er nå i et område hvor det er lite turister og spesielt på denne tiden av året. Det som er her nå er lastebiler og sjåfører. Copec stasjonen var et sted lastebilene stoppet for natten, og i restauranten var det oss og 30 sjåfører.

Vi ble kompis med eieren av restauranten og fikk lov til å parkere bilen i bakgården hans. Etter en to-retters i restauranten, tuslet vi ut i bilen, og la oss.

I løpet av dagen passerte olèolè en milepæl. Vi har nå kjørt over 600 mil som er mer en halvparten av estimert kjørelengde på 1200 mil for hele turen. Vi har en effektiv kjøretid på 85 timer så langt, som er over halvparten av estimert kjøretid for hele turen. Estimert kjøretid for hele turen er 185 timer. Dette er veldig bra da vi har vært på veien i kun 10 dager og har ca. 25 dager igjen, og det beste foran oss.

I morgen skal vi tidlig av gårde, kjøre 10 mil til Calama, plukke opp José på flyplassen og kjøre over grensen til Bolivia. Status for dagen var 770 km, effektiv kjøretid var 8 timer og 20 minutter med en snittkjørehastighet på 90 km/t som er ny rekord.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/

Atacama ørken