Dag 18: Peru, de vanskelige valgene – 3. april
Vi våknet opp i Copacabana – en hyggelig Colombiansk ferieby 10 km. fra grensen til Peru. Dagens viktige gjøremål var å få bilen ut Bolivia og inn Peru. Et gjøremål som skulle vise seg å bli vanskeligere enn vi hadde sett for oss.
Mandag 3. april, Peru
Målet for dagen vår å nå byen Puno i Peru. Utfordringen med Punoregionen er at det de siste månedene har vært voldelige opptøyer ifb med at landets president ble avsatt av nasjonalforsamlingen. Norske myndigheter fraråder reiser til området som ikke er «strengt nødvendig».
Vi måtte derfor ta en runde med oss selv og vurdere om vi skulle reise inn i dette området. Vel vitende om at norske myndigheter frarådet dette. Vel vitende om at reiseforsikringen ikke vill dekke dersom noe skulle hende oss. Vel vitende om at vi kunne bli stående i en eller annen «roadblock». Konsekvensen av å ikke reise gjennom dette området var at vi måtte ta en stor omvei for å nå Cusco og Machu Picchu. Sannsynligvis 2 dager ekstra kjøring på dårlige veier.
I grensebyen fikk vi informasjon om at demonstranter hadde varslet stengte veier tirsdag og onsdag, mens vi helt tilfeldig hadde vurdert muligheten av å kjøre gjennom på mandag. På bakgrunn av denne informasjonen bestemte vi oss for å kjære inn i regionen. Ikke noe enkelt valg, men det var denne konklusjonen vi landet på.
På grenseovergangen gikk alt greit på Boliviansk side, bilen ble klarert og stemplet ut. Bommen åpnet seg og vi kjørte inn i et 300 meters «ingenmannsland» til den Peruanske grensepasseringen. Her ble vi møtt av en utbrent grensestasjon og tungt bevæpnet politi/militære med beskjeden at ingen utenlandsregistrerte biler fikk slippe inn i Peru. Vi var da i en situasjon der vi ikke slapp inn i Peru og at en retur til Bolivia ville innebære minst to dagers karantene.
En fransk familie på tur var i samme situasjon som oss – de hadde en franskregistrert bil og satt også fast. De hadde imidlertid fått beskjed om at det var mulig å ta seg inn i Peru ved å benytte en vei som gikk utenom den offisielle grensepasseringen. En veldig merkelig situasjon der man offisielt nekter innreise, men på en indirekte måte gir en stilltiende aksept. Vi observerte den franske bobilen da de kjørte den beskrevne ruta og så dem passere inn i Peru. Vi måtte da foreta et virkelig vanskelig valg. Skulle vi ta oss inn i Peru eller skulle vi returnere til Bolivia? Hva ville skje om vi tok oss inn i Peru og ble stoppet på kontrollposter langs veien? Jose var engstelig for at bilen kunne bli beslaglagt, og vi var selvsagt urolig for å kunne bli arrestert. Mange diskusjoner senere landet vi på at vi vi skulle ta den «ulovlige» veien og satse på å kunne ta oss frem til byen Puno for registrering.
Vi kom oss rundt grensepasseringen og satte kursen for Puno.
På veien passerte vi et titalls «roadblocks», utbrente tollposter og store dukker som var hengt opp i stolper etter halsen. Informasjonen vi hadde fått om at veisperringen ikke var effektive den dagen vi kjørt stemte og vi kom etter 3 timers kjøring Puno.
Her fikk vi kontakt med byens immigrasjonskontor og fikk offisielt innreisetillatelse til Peru. Den nedslående nyheten var imidlertid at de varslede veisperringene på tirsdag ikke bare ville gjelde fra grensen og frem til Puno, men ville bli iverksatt for hele regionen – dvs. helt frem til Cusco.
Veisperringen ville være på plass fra kl. 05.00 tirsdag 04.04. For ikke å bli sperret inne, så besluttet vi å ta natten til hjelp, og forsøke å nå frem til Cusco før kl. 05.00. Planen vår om å bestige Rainbow Mountain som ligger et par timer før Cusco, måtte vi dermed se langt etter.
Etter nær 12 timers kjøring i dårlig vær ankom vi Cusco kl 03.00 – dvs at vi hadde kommet oss igjennom med klaring på 2 timer. Utslitte etter siste døgns påkjenning rullet vi inn på en bensinstasjon og sovnet momentant.
Dagens kjøreresultat var 531 km, effektiv kjøretid var 11,5 timer med kjøresnitthastighet på 45 km/t.
Planen i morgen er å komme oss inn i byen Cusco, hvor hotell, varm dusj og god mat er på bestillingslisten.
Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/
Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/
2 kommentarer til «Dag 18: Peru, de vanskelige valgene – 3. april»
Hei! Litt av en strekning dere har tilbakelagt nå! Litt for mye «action» etter min smak. Men dere har jo kommet langt, håper det går greit videre. Hilsen fra en grå og kald påskedag i Moss. God tur videre ønsker Sidsel og Kjell og Britt Karin
Hei kjære søster og svoger. Alt går fint i Sør-Amerika. Vi sees snart.