Torsdag og fredag 6. og 7. april. Cusco – Machu Picchu

Vi hadde satt av to dager til Machu Picchu. Den første dagen gikk vi siste delen av Inkatrail, og gikk gjennom solporten på ettermiddagen. Den andre dagen hadde vi en rundtur i byen, sammen med vår guide, Ricardo

Dag 1 – Inkatrail

Vi ble hentet av Ricardo på hotellet kl. 04.00. Deretter var det 1,5 time med bil til togstasjonen. Vi gikk av toget etter ca. 1,5 time og begynte vandringen. Ricardo var en god guide, med en Bachelor i Machu Picchu. Han var med oss begge dagene, og vi ble godt kjent med ham.

På quechua-språket betyr machu «gammel» eller «gammel person», mens Picchu betyr «pyramide; spiss» Derfor blir navnet på stedet noen ganger tolket som «gammelt fjell». Dette er ikke det opprinnelige navnet på byen, men er et navn byen har fått, etter av den ble «oppdaget» av den amerikanske historikeren og oppdageren Hiram Bingham i 1911. Machu Picchu er antatt å ha blitt bygget på 1450-tallet.

Vi gikk av toget ved Chachabamba, stasjonen før Aquas Calientes. Toglinjen ble bygget i 1945. Ved Chachabamba begynte de siste 16 km av den 80 km lange Inkatrail fra Cusco til Machu Picchu.

Vi gikk over Urubamba elven og plutselig var vi inne i jungelen og på Inkatrail. Etter noen minutter tok vi en teknisk pause. Kortbukse, myggolf og solkrem på, og vi var klare for tur.

April er ikke høysesong for turister til Machu Picchu, men påsken er det. Det var derfor flere som gikk samme turen som oss, selv om flesteparten av de 4000 som er der hver dag, er på dagstur med tog til Aguas Calientes og deretter bussen opp.

Machu Picchu ligger 80 kilometer nordvest for Cusco, på toppen av fjellet Machu Picchu, som ligger omtrent 2.430 moh, det vi si over 1.000 meter lavere enn Cusco, som har en høyde på 3.400 meter. Machu Picchu er et av de viktigste arkeologiske stedene i Sør-Amerika, en av de mest besøkte turistattraksjonene i Latin-Amerika og den mest besøkte i Peru.

Det var utrolig deilig å bevege seg i fjellet, etter mange dager med mye bilkjøring og lite aktivitet. Turen vi gikk er beregnet til 4-6 timer. Vi var godt akklimatisert etter en uke på høyder mellom 3-4000 meter. Turen vi gikk, er på mellom 2040 og 2750 meter over havet, så vi hadde ingen problemer med høyden.

Vi startet å gå ca. kl. 07.30 og gikk gjennom solporten ca. 6 timer senere På veien opp, gikk vi forbi flere Inkabosetninger, og steder hvor det ble forsket på matproduksjon.

Allerede da vi så disse flotte bosetningene underveis til Machu Picchu, ante vi hva som lå foran oss.

Det er utrolige hva Inkaene fikk til og hvor driftige de var. Det er estimert at 60.000 mennesker over 30 år, arbeidet med Machu Picchu, stiene og bosettingene langs stien.

Etter ca. 2 timer passert vi Wiñay Wayna (2650 moh) (Quechua for «evig ung»). Den er bygget inn i en bratt åsside med utsikt over Urubamba-elven. Winay Wayna-ruinene dateres tilbake til midten av 1400-tallet, bygget under det mektige Inkarikets dager.

Ruinene er et av stoppestedene langs Inkastien, og det nøyaktige formålet med stedet er vanskelig å si. Det kan ha vært et åndelig eller religiøst reisemål, eller rett og slett et sted for eldste eller kongelige å hvile før de når slutten av den lange reisen fra Cusco.

Etter en superdigg lunsj, gikk vi også innom Intipata (the place of the sun) som er et dyrkingssted for grønnsaker og et sted der Inkaene testet ut nye planter og grønnsaker.

Dette var en avstikker fra opprinnelig rute, men absolutt verdt et besøk.

Etter hvert nærmet vi oss Sungate (Intipunku, hvor inti er sun og punku er gate, sungate) som er porten inn til Machu Picchu. Etter noen superbratte trapper, hvor selv Johansen med mageproblemer måtte ta en pust i trappene, skimtet vi Solporten.

Det var en fantastisk opplevelse å gå de siste trappene opp til solporten. Fra å være jungelen på en smal sti som skar seg gjennom et utilgjengelig landskap, åpnet Machu Picchu seg for oss i all sin prakt.

Solen blendet oss når vi rundet toppen og byen lå badet i sol i det fjerne. Vi forstår veldig godt hvorfor inngangen har navnet solporten.

Vi kan godt forstille oss hvordan det var å komme til Machu Picchu gjennom solporten etter en lang reise fra Cusco. Fra Solporten går stien videre ned til byen.

Dagen ble avrundet med noen klassiske bilder fra platået over byen før vi satte kursen nedover til Aquas Calientes hvor hotellet ventet på oss.

Vi var super happy med dagen, oppbyggingen var perfekt med Winay Wayna-ruinene, Intipata-ruinene, Intipunku og til slutt selve byen.

Takk til guiden vår, Ricado som loset oss gjennom denne dagen. Tror sjelden han har hatt turister med så mange spørsmål underveis.

Og super innsats av Ole Geir. Med mageproblemer og 2 kjeks, og en banan på 3 dager, var det en bragd å komme seg gjennom hele turen. Planen i morgen, er å ta bussen opp til Machu Picchu igjen. Denne gang for å gå nede i byen og få en omvisning av guiden vår.

Vi reiste ned til Aquas Calientes ved 17.00 tiden og avsluttet kvelden med en middag ned i byen. Hotellet var inkludert i pakkeprisen, og er vel det beste hotellet vi har vært på så langt på turen.

Dag 2 – Machu Picchu

Etter en frokost på hotellet hvor Coca blader stod på menyen, møtte vi Ricardo kl. 08.00 og tok bussen opp 600 høydemetrene fra Aquas Calientes til Machu Picchu.

Vi tilbrakte 2-3 timer i byen og fikk en grundig omvisning og gjennomgang av de ulike bygningene og deres funksjon i byen.

Selv om tusenvis av mennesker hadde bygget byen, bodde det i sin tid under 1000 mennesker der.

Det var fasinerende å høre hvordan strukturene var bygget opp i Inkarike og byen. Solen var det viktigste elementet og svært mye av organiseringen, arkitekturen og plasseringen var knyttet til solen.

Lite informasjon beskriver menneskeofringer ved Machu Picchu, men man vet at både dyr og mennesker ble ofret. Ofringen av dyr skjedde hyppig, ofring av mennesker var ofte knyttet til store naturmessige kriser, som for eksempel langvarig tørke.

Vi tok bussen ned til Aquas Calientes eller Machu Picchu by

Senere på dagen kom vi oss tilbake til Cusco. Vi hentet bilen og bestemte oss for å komme oss ut av byen på kvelden og kjøre et stykke vestover mot havet.

Vi rullet inn på en bensinstasjon i Abancay rundt midnatt. Dagens kveldsøkt i bilen var 187 km, med en snitthastighet på 41 km/t og en effektiv kjøretid på 4,5 time.

I morgen vil vi fortsette vår ferd mot vestkysten av Peru og videre nordover mot Colombia. Foran oss ligger 2270 km med en estimert kjøretid på 42 timer fordelt på 4 dager. Planen er å ta en hviledag i Mancora på vestkysten av Peru før vi krysser grensen til Equador den 13. april. Vi håper turen dit blir fylt med opplevelser, i tillegg til selve kjøringen.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/

For de som er ekstra interessert, her følger mer info om Machu Picchu

Machu Picchu er en Inca- citadell fra 1400-tallet som ligger i det sørlige Peru på en 2430 meter høy fjellrygg. Ofte referert til som «Inkaenes tapte by», er det det mest kjente ikonet til Inkariket. Byen ligger 80 kilometer nordvest for Cusco. Urubamba-elven renner forbi den, skjærer gjennom dalen og skaper en canyon med et tropisk fjellklima.

Inka -sivilisasjonen hadde ikke noe skriftspråk og ingen europeer besøkte stedet før på 1800-tallet. Så langt det er kjent, så det er ingen skriftlige opptegnelser om stedet mens det var i bruk. Navnene på bygningene, antatte bruk og deres innbyggere er et produkt av moderne arkeologer som på grunnlag av fysiske bevis, inkludert graver på stedet, har dannet seg et bilde av hva Machu Picchu var og hvordan det ble brukt. De nyeste arkeologene mener at Machu Picchu ble bygget som en eiendom for inkakeiseren Pachacuti (1438–1472). Inkaene bygde stedet rundt 1450, men forlot den et århundre senere, på tidspunktet for den spanske erobringen. De fleste av de ytre bygningene er rekonstruert for å gi besøkende et bedre inntrykk av hvordan de opprinnelig så ut. I 1976 var 30 % av Machu Picchu restaurert og restaureringen fortsetter.

Machu Picchu ble erklært som en peruansk historisk helligdom i 1981 og et UNESCOs verdensarvsted i 1983. I 2007 ble Machu Picchu kåret til et av verdens syv nye underverker i en verdensomspennende internettavstemning. På quechua-språket betyr machu «gammel» eller «gammel person», mens Picchu betyr «pyramide; spiss» Derfor blir navnet på stedet noen ganger tolket som «gammelt fjell». Området ligger på en smal sal mellom to fjelltopper: Machu Picchu og Huayna Picchu.

Det er enighet blant arkeologer om at Inkakongen Pachacutec beordret byggingen av den kongelige eiendommen for hans bruk som et tilfluktssted, mest sannsynlig etter en vellykket militærkampanje. En teori er at byen ble forlatt før conquistadoren kom i 1537, en annen er at de fleste av innbyggerne døde av kopper introdusert av reisende før de spanske conquistadorene ankom området.

Brukt som kongelig eiendom, anslås det at det bodde rundt 750 mennesker der. Studier viser at de fleste som bodde der, i henhold til skjelettrester, var innvandrere med ulik bakgrunn.

Mye av jordbruket som ble utført ved Machu Picchu ble gjort på de hundrevis av menneskeskapte terrasser. Disse terrassene var et betydelig ingeniørarbeid, bygget for å sikre god drenering og jordfruktbarhet samtidig som de beskyttet selve fjellet mot erosjon og jordskred. Terrassearealet utgjør imidlertid bare rundt 12 dekar land, og en undersøkelse av jorda rundt terrassene viste at det som ble dyrket der for det meste var mais og poteter, noe som ikke var nok til å forsørge de 750+ menneskene som bodde i Machu Picchu.

Spansk oppdagelse

På slutten av 1500-tallet dokumenterte spanjoler som nylig hadde fått kontroll over området at urfolk nevnte å returnere til «Huayna Picchu», navnet som antas å være opprinnelig gitt til stedet av lokalbefolkningen. Gjennom århundrene vokste den omkringliggende jungelen over stedet, og få utenfor nærområdet visste om dens eksistens. Machu Picchu kan ha blitt gjenoppdaget og plyndret i 1867 av en tysk forretningsmann, Augusto Berns. Noen bevis tyder på at den tyske ingeniøren JM von Hassel ankom tidligere. Kart viser referanser til Machu Picchu så tidlig som i 1874. Et atlas fra 1904 utpekte stedet som Huayna Picchu.

I 1911 var den amerikanske historikeren og oppdageren Hiram Bingham på jakt etter den gamle inkahovedstaden og ble ført til Machu Picchu av en landsbyboer, Melchor Arteaga. Bingham så navnet Agustín Lizárraga og datoen 1902 skrevet med kull på en av veggene. Selv om Bingham ikke var den første som besøkte ruinene, ble han ansett som den vitenskapelige oppdageren som brakte Machu Picchu til internasjonal oppmerksomhet. Ruinene var for det meste dekket av vegetasjon. På grunn av vegetasjonen var Bingham ikke i stand til å observere hele omfanget av stedet.

Bingham returnerte til Machu Picchu i 1912 under sponsing av Yale University og National Geographic og med full støtte fra den peruanske presidenten Leguia . Ekspedisjonen foretok en fire måneders rydding av stedet med lokal arbeidskraft. Utgravningen startet i 1912 med ytterligere utgraving i 1914 og 1915.

I 1981 erklærte Peru et område på 325,92 kvadratkilometer (125,84 sq mi) rundt Machu Picchu som et «historisk helligdom». I 1983 utpekte UNESCO Machu Picchu til et verdensarvsted, og beskrev det som «et absolutt mesterverk av arkitektur og et unikt vitnesbyrd om inka-sivilisasjonen».

Langs Urubamba-elven, nedenfor ruinene, rundt toglinjen, ligger byen Machu Picchu, også kjent som Aguas Calientes (varme kilder), med et postkontor, en togstasjon, mange rimelige og noen dyre hoteller, og andre tjenester for de mange turistene. Stasjonen, kalt Puente Ruinas (broen til ruinene) er slutten av linjen for tren de turismo, turisttoget, som ankommer flere ganger om dagen. Det er også et luksushotell på fjellet, i nærheten av ruinene.

2022/2023

Under de peruanske protestene 2022–2023 mot Dina Boluarte og Congress of Peru blokkerte demonstranter forskjellige ruter til Machu Picchu, og fanget tusenvis av turister ved fjell i desember 2022, noe som resulterte i at regjeringen måtte fly ut strandede besøkende. På grunn av komplikasjonene rundt besøkende og protestene, stengte kulturdepartementet Machu Picchu fra offentligheten på ubestemt tid 22. januar 2023.

Arkitekturen er tilpasset fjellet. Omtrent 200 bygninger er bygget på brede parallelle terrasser rundt et øst-vest sentralt torg. De forskjellige forbindelsene, kalt kanchas , er lange og smale for å utnytte terrenget. Sofistikerte kanalsystemer sørget for vanning for åkrene.

Kongeområdet, en sektor for adelen, er en gruppe hus som ligger i rader over en skråning; residensen til amautene (kloke mennesker) var preget av sine rødlige vegger, og sonen til ñustas (prinsessene) hadde trapesformede rom. Monumental Mausoleum er en utskåret statue med et hvelvet interiør og utskårne tegninger. Den ble brukt til ritualer eller ofringer.

I 1912, 1914 og 1915 fjernet Bingham tusenvis av gjenstander fra Machu Picchu – keramiske kar, sølvstatuer, smykker og menneskelige bein – og tok dem med til Yale Universitet for videre studier. Yale beholdt i stedet gjenstandene til 2012, og hevdet at Peru manglet infrastrukturen og systemene for å ta vare på dem. I 2006 returnerte Yale noen stykker, men beholdt resten, og hevdet at dette ble støttet av føderal rettspraksis for peruanske antikviteter. 

Inkaene brukte aldri hjul på en praktisk måte, selv om bruken i leker viser at de kjente til prinsippet. Bruken av hjul i ingeniørfag kan ha vært begrenset på grunn av mangel på sterke trekkdyr kombinert med bratt terreng og tett vegetasjon. Metoden Inkaene brukte til å flytte og plassere de enorme steinene er fortsatt usikkert, sannsynligvis involverer det hundrevis av menn for å skyve steinene oppover skråninger. Noen få steiner har knotter som kunne vært brukt til å løfte dem på plass; knottene ble generelt slipt bort, med noen få oversett.

Tusenvis av turister går Inca Trail for å besøke Machu Picchu hvert år. De samles i Cusco før de starter på én-, to-, fire- eller femdagers reise til fots fra kilometer 82 (eller 77 eller 85, fire- eller femdagers tur) eller kilometer 104 (én- eller to-dagers tur) nær byen Ollantaytambo i Urubamba-dalen, og går opp gjennom Andesfjellene til den isolerte byen. Det nærmeste tilgangspunktet til Machu Picchu er landsbyen Machupicchu, også kjent som Aguas Calientes.

I juli 2011 introduserte Dirección Regional de Cultura Cusco (DRC) nye inngangsregler til Machu Picchu. De tøffere inngangsreglene forsøkte å redusere effekten av turisme. Inngangen var begrenset til 2500 besøkende per dag, og inngangen til Huayna Picchu (innenfor citadellet) ble ytterligere begrenset til 400 besøkende per dag. I 2018 ble det satt ytterligere restriksjoner på inngangen. Tre inngangsfaser vil bli implementert, økt fra to faser tidligere, for ytterligere å hjelpe trafikkflyten og redusere forringelse av stedet på grunn av turisme.

I mai 2012 ba et team av UNESCO-verneksperter peruanske myndigheter om å ta «nødtiltak» for å stabilisere stedets buffersone ytterligere og beskytte den mot skade, spesielt i den nærliggende byen Aguas Calientes, som hadde vokst raskt.

I 2023 ble stedet stengt på ubestemt tid på grunn av den peruanske uroen i 2022-2023 som forstyrret transporten.