Søndag 9. april – Nazca linjene

Vi våknet opp i på Hotel Las Tinajas i sentrum av Nazca, etter en varm natt uten aircondition på rommet. Dagens gjøremål var to ting. Komme oss opp i lufta for å se figurene i ørkenen, og senere rekke å kjøre til Lima. Men da måtte alt gå på skinner.

Vi hadde hørt at det smarteste var å dra rett ut til flyplassen for å bestille tur opp i lufta. Flyplassen var 4 km fra byen og kl. 0900 var vi der. Det var allerede en jevn strøm av fly som lettet og landet. Flyene er litt ulike, noen tar 4-6 personer, andre er litt større og tar 12 personer.

Vi valgte AeroNasca som operatør, det minste flyet og etter 30 minutter og 140 dollar fattigere var vi på vei ut til flyet. Til gjengjeld fikk vi fantastiske 40 minutter i luften og et Flight Certificate på kjøpet.

Nazcalinjene er en samling geoglyfer som ligger i Nazcaørkenen i Peru. Kunstverkene befinner seg i et ekstremt tørt område og strekker seg ut mellom byene Nazca og Palpa. Det var folk i Nazcakulturen som lagde tegningene, mellom år 500 f.Kr. og år 500 e.Kr.

Linjene danner ulike mønstre, blant annet er det dyretegninger av kolibri, øgle, edderkopp og ape. Nazcalinjene er mest synlige ovenfra, for eksempel fra fly og satellitt. En hypotese er at Nazcaindianerne lagde bildene til ære for gudene de tilba, men man vet ikke med sikkerhet om hypotesen er korrekt eller feil.

Linjene ble laget ved to metoder: enten ved at det tynne laget av småstein ble fjernet slik at den lyse sanden under kom til syne, eller ved å fjerne stein slik at jordoverflaten ble ensfarget. Man antar at folkene må ha brukt matematiske hjelpemidler for å få så stor nøyaktighet som tegningen viser, men det er knyttet usikkerhet til dette. Linjene har holdt seg i så mange år fordi det aldri regner eller blåser i Nazcaørkenen.

Man har lurt på hvordan tegningene kunne komme til nytte når de bare kan ses ovenfra. En hypotese har vært at Nazcaindianerne faktisk kunne ta seg frem gjennom luften, men den regnes som usannsynlig.  

I 1970-årene ble hypotesen testet, gjennom å lage en slags varmluftballong av strå og plantemateriale. Det har imidlertid aldri vært ført bevis for at noe slikt var kjent under Nazcakulturen.

Linjene ble første gang beskrevet, etter å ha blitt oppdaget fra et fjell, av noen arkeologer som holdt på i et område i nærheten. Dette fant sted i mellomkrigstiden, og det var amerikaneren Paul Kosok som skrev om oppdagelsen. Han samarbeidet med tyskeren Maria Reiche, som arbeidet med astronomi.

Siden har det vært vanlig å tenke seg at tegningene hadde sammenheng med astronomiske observasjoner. Man har likevel ikke kunnet forklare nøyaktig hvilken betydning de hadde, og mange av de hypotesene Maria Reiche kom med, kunne verken bekreftes eller avkreftes.

I senere år har man ved hjelp av satellittbilder oppdaget flere tegninger i nærheten, men utbredelsen av nazcalinjene og antallet er fortsatt ukjent. Da Nazcalinjene ble inkludert på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1994 var kun 30 funnet. I 2019 opplyste et japansk forskerteam fra Yamagata-universitetet at de hadde funnet 143 nye geoglyfer. (Kilde Wikipedia)

Vi dro videre fra Nazca rundt 11.30 tiden og satte kursen mot Ica og senere Lima. Vi drømmer om en hel dag i Mancora, et ferieparadis nord i Peru som vi har fått anbefalt. Derfor blir det lange dager i bilen de neste dagene. Etter ca 1,5 time skulle vi fylle diesel på bilen. Ole Geir svingte inn på bensinstasjonen.

Etter påfyll av diesel svingte vi ut på veien igjen. Etter 1,5 time byttet vi på å kjøre, og Ole Petter overtok. Plutselig ser han et skilt med Nazca 10 km. Hææææ. Det viste seg at Ole Geir hadde et sterkt ønske om å se noen fjellformasjoner på nytt og derfor hadde svingte ut av bensinstasjonen i samme retningen  som vi ankom ? Vel – frem og tilbake er som kjent like langt – 3 timer er jo ikke mye i et langt liv…..

Etter at vi kom ned fra Andesfjellen og til Nazca har landskapet og temperaturen endret seg dramatisk. Nede ved kysten, hvor Nazca ligger er det deilig kysttemperatur. Overgangen er relativt brå, med 2-5 grader i går og 30 grader i dag. Men vi er klare for varmere klima og har funnet frem badebuksa, solkrem, badehetta, neseklype og armringer.

På grunn av 3 timers ekstra kjøring, ankom vi Hotel Hamacas sent på kvelden. Hotel Hamacas er ikke et hotel men en campsite 30 km sør for Lima. Området ligger rett ved Punta Rocas som er et yndet sted for lokale surfere. Stedet er øde utenfor sesongen, og det var få andre som var der. Vi trodde det var stengt, men ble tatt imot at Victor ved bommen. På campsiten var det stor parkeringsplass, dusj, toalett og alt vi trengte. I høysesong er stedet en perle og sikkert veldig kult å være, men nå i lavsesong er det en spøkelsesby.

Vi ankom campsiten kl. 21.30.Dagens kjøreresultat var 560 km, effektiv kjøretid var nesten 10 timer med en effektiv kjørehastighet på 57 km/t. Etter en heller tynn middag på en lokal restaurant, som vi hadde for oss selv, forsvant vi inn i drømmeland til lyden av bølgesus for første gang på turen.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/