Fredag 14. til mandag 17. april. Galapagos

Opphold på Galapagos øyene stod for tur. Dette var et av høydepunktene på turen, som vi hadde gledet oss til lenge før vi reiste fra Norge. Forventningene var skyhøye, og det beste av alt, Galapagos leverte.

Dag 1 – Santa Cruz

Etter en natt i bilen på flyplassen i Guayaquil i 30 grader uten aircondition, var vi også denne dagen tidlig oppe. Flyet gikk 08.30, og vi stod parat i innsjekkingskøen kl. 06.00. Galapagos øyene ligger ca. 100 mil vest for Ecuador, og en flyreise på ca. 2 timer. Øyene ligger på Ekvator linjen, noe som betyr at dagene og nettene er like lange hele året.

Galapagos består mange øyer, de største har egen flyplass, Vi hadde en plan om å besøke tre av øyene. Baltra, Santa Cruz og Isabela. Vi fløy til Baltra, som er en liten øy, knapt nok større en flyplassen. Fra flyplassen er det en kort busstur ned til havna, hvor en kort båttur tar oss videre over til Santa Cruz. Deretter er det 40 km med buss til Puerto Ayora, som er den eneste byen på øya. Vi ankom hotellet, Posado del mar 12.30. Vi hadde et stramt program, så vi kom oss raskt ut fra hotellet og satte kursen mot Tortuga Bay, skillpaddebukta.

Det ble et fantastisk møte med Galapagos. Turtuga Bay er en eneste lange hvit sandstrand som strekker seg så langt øye kan se. Vi var litt usikre på hvordan Paradis oppleves, men var enig i at dette måtte være i nærheten av definisjonen på Paradis. Det finnes også en stor koloni med Nordmenn på Galapagos som utvandret til øygruppen. Over 30 familier reiste til Galapagos på 1930-tallet. Blant annet startet de med kyr og produserte melk. Fortsatt i dag blir melken på Galapagos kalt Leche De Noruega. Les mer her.

Det var vakkert med klar himmel og skinnende sol, havet var blågrønt, krystallklart og behagelig temperert. Her var det Pelikaner, Iguaner og skilpadder

Den eneste utfordringer var Ole Petter, som slet med mageproblemer. Han hadde ikke spist på to døgn, og en 5 km. lang spasertur hver vei i stekende sol og 35 grader, tok nesten knekken på fyren.

Vi kom oss tilbake til hotellet på ettermiddagen. Ole Petter krøp under dyna, Ole Geir gikk ut for å spise. På restauranten kom det en kar bort til han, som spurte på engelsk hvor Ole Geir kom fra. Det viste seg at Alfonso som han het, også var fra Norge og at Ole Geir og Alfonso hadde felles kjente. Alfonso er katolsk prest, utsendt fra Roma til en praksisperiode i en menighet i Bogota. Han var også på et eventyr gjennom Sør-Amerika, men i motsatt retning av oss. Alfonso, som var ute med en venninne fra Galapagos, viste seg å være en hyggelig og morsom kar, og det ble en svært hyggelig kveld.

Dag 2 – Isla Isabela

Planen for denne dagen var å komme oss til en ny øy, Isabela og utforske den. Vi stod klare kl. 07.00 på brygga med båtbilletter i hånda. Foran oss lå en 2 timers båttur fra Santa Cruz til Isla Isabela. Isabela er den yngste og største av Galapagos øyene, og større enn alle andre øyene til sammen. Sannsynligvis den mest populære for folk fra Ecuador og turister.

Øya ble dannet ved sammenslåing av seks individuelle skjoldvulkaner – Alcedo, Cerro Azul, Darwin, Ecuador, Sierra Negra og Wolf. Hver vulkan dukket opp uavhengig fra under havet. Etter gjentatte utbrudd slo lavastrømmene deres sammen for å danne øya vi finner i dag. Isabela-øya ligger veldig nær Galapagos-hotspotet, noe som betyr at alle disse vulkanene fortsatt er aktive. Faktisk er Isabela et av de mest vulkansk aktive områdene på planeten. På øya bor det ca. 2500 mennesker.

Den lille byen Puerto Villamil ligger på sørøstkysten, og er et herlig sted å tilbringe noen ledige dager gitt muligheten. Lokalbefolkningen her er vennlige, stemningen avslappet, og det er haugevis av aktiviteter for å holde besøkende fornøyde.

Vi ankom øya ved 9-tiden. Vi hadde forestilt oss en litt større landsby nede ved havnen, og ble litt overrasket over at hotellet lå 30 minutter til fots unna havna. Senere ble vi overrasket over hvor liten landsbyen var. Det var få restauranter og få butikker. Det som fantes, var sykkelutleie og turarrangører. Det var tydelig at her kom folk for å oppleve naturen, og liten tid ble brukt på uteliv og sene barkvelder.

Vi sjekket inn på Hostal Sula Sula, og var kjapt klare for å utforske øya. På fastlandet av øya er det spesielt tre ting folk gjør. Det ene er å dra til Concha de Perla, som er en bukt nede ved havna, hvor folk snorkler for å se skilpadder, sjøløver og andre dyr i havet. Det andre er å leie sykler for å sykle en 6-7 km lang kystvei. Her kan man se et rikt dyreliv, blant annet Havskilpadder, Iguaner og Pelikaner. Det siste er et besøk til Vulcano Chico som er en av øyas 6 aktive vulkaner. Vulkantur med en slapp Ole Petter, var ikke en god ide, så vi prioriterte de to første alternativene. Vi startet med Concha de Perla. Vårt inntrykk var at navnet var kanskje mer eksotisk en selve opplevelsen. Etter et deilig bad med innlagt snorkling, og dessverre lite å se, dro vi tilbake til «landsbyen» Her leide vi sykler og satte kursen vestover på øya.

Foran oss lå en 6 km. sykkeltur, hver vei med mange stopp underveis. Turen var lagt opp med god informasjon underveis fra kommunen sin side. De er utrolig flinke til dette, og overalt på øya er det lagt opp til en best mulig opplevelse. Det som var mest interessant med denne turen, var alle skilpaddene vi så.

De var overalt og veldig interessant å studere dem på nært hold. Rett og slett gøy.

Før vi snudde og satte kursen tilbake til hotellet, avsluttet vi med en kort topptur, til en av åsene i området. Her fikk vi et godt overblikk over store deler av øya, havet og alle småøyene som ligger ute i havet.

Galapagos er enn vulkansk øygruppe, som er dannet av de utallige utbruddene opp gjennom tidene. Lavastein er derfor tydelig i landskapet.

Vi kom oss tilbake til hotellet, rett før himmelen åpnet seg og det bøttet ned. Vi er midt i regntiden, så når det regner, kommer det store mengder i løpet av kort tid. Uten paraply eller regntøy, er det ikke trivelig å være ute. Det ble derfor en sen middag på oss. Ole Petter fikk i seg mat for første gang på 3 døgn, og vips var livet litt lysere. Vi stupte i seng ved 23.00 tiden og brått var dagen over.

Dag 3 – Ned i dypet

I dag stod havet for tur. Galapagos er kjent for sitt rike dyreliv på land og til havs. Dagen før hadde vi bestilt tur med båt. Vi møtte opp på brygga kl. 07.30. Båten, en åpen båt med 900 hk skulle ta oss og 8 andre ut på sjøen for å komme til steder som ikke var mulig å komme til med apostelens hester. Den største attraksjonen var et sted kalt The Tunnels, Los Tuneles.

Det var utrolig digg å sitte foran i båten, kjenne vinden i håret og solen som begynte å ta tak. Vi hadde høy fart utover. Første stopp var et lite vulkanskjær. Dette var ikke så veldig spennende, men viser hvordan store lavastein er slynget ut av vulkanene over lange avstander.

Vi reiste videre, satte kursen videre mot The Tunnels. På veien dit begynte det å dukke opp skilpadder foran og rundt båten. Noen ganger så vi skallet, andre ganger så vi hodet som kom opp for å trekke luft.

Det begynte med en i ny og ne, men etter hvert vrimlet det av skilpaddehoder og skall, mens vi suste forbi. Vi begynte å ane hva som ventet oss. Etter en stund kom vi til The Tunnels.

Hvorfor det ble kalt The Tunnels skjønte vi ganske raskt, da lava har dannet tuneller og broer som senere er blitt fylt med havvann. Los Tuneles er den mest utrolige snorkleturen du kan gjøre på Galápagosøyene.

Bortsett fra dyrelivet, er lavastrukturene under vann imponerende, du kan dykke gjennom uendelige tunneler og grotter

Her var også hekketid og sted for Blåfotsula, en fugl med blå føtter. For å imponere hunnen «danser» hannen for henne.

Hannen starter med å vise føttene sine for hunnen, før han så viser fram reirmaterialer, for så å avslutte «forestillingen» med å vise fram føttene igjen. En ganske gøyal opplevelse. Her fikk vi også se skilpadder som svømte mellom lavasteinene.

Ferden gikk videre med båt til ett området hvor vi kunne snorkle og se skilpadder, og nå begynte moroa.

Det var som å hoppe ned i et akvarium. Det var Havskilpadder overalt, digre skilpadder som var nysgjerrige på oss og ganske så uredde. Og det er nettopp det som gjør opplevelsen på Galapagos så spesielt.

Dyrene er ikke redde for mennesker. Det gjelder stort sett alle dyrene vi så, de var mer nysgjerrige enn redde.

Skilpaddene svømte dovent under og ved siden av oss, og tok ikke notis av 10 ivrige snorklere som var over, under og ved siden av dem.

Havskilpaddene er amfibier, så de trenger luft, og de dukker opp til overflaten, trekker luft og forsvinner ned i dypet igjen.

Det er et enormt rikt dyrerike i havet, med sjøløver, sjøhester, haier og masse fisk i forskjellige sterke farger.

Vi tilbrakte et par timer i vannet og fikk med oss stort sett det meste. Vi kunne gjerne vært der lengre, men tiden var ute og vi måtte tilbake til havna i Isabella.

Inne i havneområdet svingte vi innom en fisker som stod og sløyet Tuna, store feite, digre Tuna som skulle rett ut på restaurantene samme kveld.

Galapagos er definitivt et eldorado for herlige fiskemåltider. Rundt båten svømte det flere Rokker eller Skater, og i det klare vannet var de lett å få øye på.

Vi var tilbake på brygga ved 14.00 tiden, og her var det mange sjøløver.

De trekker opp på land om dagen og ligger og sover og varmer seg i solen. De ser uskyldige ut, men når natten kommer, jager de etter mat i havet.

De er heller ikke redd for mennesker, men faktisk ganske nysgjerrig på oss, og særlig i havet hvor de svømte tett inntil oss.

Vi hentet tingene våre på hotellet, og tok båten tilbake til Santa Cruz som gikk kl. 15.00. I båten sovnet Ole Geir raskt. Ole Petter kom i prat med en ung jente fra Guayaquil, og det ble to interessante timer i båten, hvor Gabi fortalte om hvordan det var å vokse opp i Ecuador, og ikke minst terroren som har vært til stede i byen den siste tiden. Hun kunne fortelle at hun og mange av hennes venner, ønsket seg bort fra Ecuador, da de opplevde utrygghet i sitt eget land. Mer om det senere. Vi kom tilbake til Santa Cruz ved 17 tiden, og hadde behov for en kjapp Cowboy strekk før vi gikk ut for å spise middag. Og fisk stod selvfølgelig på menyen.

Vi traff flere fra båt-turen ute, og tilbrakte noen hyggelige timer sammen med en blandet gjeng fra 4 forskjellige land. I morgen tidlig går turen tilbake til Guayaquil hvor bilen er. I Guayaquil skal vi møte Malene og Kjell Audun som driver Misjonsalliansen i Guayaquil.

Dag 4 – Guayaquil

Vi var som vanlig tidlig opp. Bussen til flyplassen gikk kl. 08.00.

Galapagos øyene er Eco klassifisert og på brygga fant vi en ladestasjon. Etter 1000 mil på veien synes vi dette var spesielt, positivt og overraskende og måtte ta bilde av den.

Vi var på flyplassen ved 10.00 tiden, tok en frekkis og kom oss inn på VIP loungen.

Der tilbrakte vi noen timer, traff på Gabi som skulle hjem, tok farvel med henne og kom oss på flyet.

Ca. 16.00 var vi på flyplassen i Guayaquil, fikk adressen til Malene og Kjell Audun, satte oss i bilen og kl. 18.00 stod vi utenfor porten på området hvor de bodde.

Det ble en utrolig hyggelig kveld med dem, hvor de fortalte om hva de gjorde i Guayaquil og hvordan situasjonen var for dem og Misjonsalliansen akkurat nå. Vi ble enige om at vi skulle være med dem på kontoret dagen etter, for å treffe folkene som jobbet der. Etter en hyggelig middag, fikk vi tilgang til et hus de hadde som stod ledig i en annen Urbanizasjon, hvor vi kunne tilbringe natten. Takk til Malene og Kjell Audun for utrolig gjestfrihet og en superhyggelig kveld. Og takk til Lars S som satte oss i kontakt med dem. Det var omtenksomt og raust fra alle. Stor takk.

Vår oppsummering fra Galapagos

Galapagos er et sted som bør oppleves i løpet av livet. Det er et utrolig rikt dyreliv både på land og til havs. I havet er som å hoppe ned i et akvarium. Øyene utgjør en region i Ecuador og en egen nasjonalpark, erklært som verdensarv av UNESCO. Galapagos er særlig kjent for sitt unike plante- og dyreliv og naturvitenskapsmannen Charles Darwins observasjoner av disse under hans besøk i 1835.

Det eneste ankepunktet vårt var at prisnivået på Galapagos er høyt og dollars forsvinner i høy fart. Det andre er at alt koster, selv det å gå på brygga fra båten og inn til land koster penger. Kommunal tax som de kaller det. Dette ble litt voldsomt for oss, tatt i betrakting av at det koster 100 USD i kommunal tax for å komme inn på øya. Et godt tips er å øke dette beløpet noe, så er man ferdig med det, noe som gir mindre irritasjon blant de som besøker øya

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/