Tirsdag 18. april. Guayaquil i Ecuador

Vi er i Guayaquil i Ecuador og på besøk hos Malene og Kjell Audun. De jobber som bistandsarbeidere for Misjonsalliansen. Det ble et spennende og tankevekkende møte med dem

Etter noen flotte dager på Galapagos øyene ankom vi Guayaquil airport sent på ettermiddagen. På forhånd hadde vi avtalt å møte Malene Jerpstad og Kjell Audun Løkslid, som arbeider for Misjonsalliansen i byen. Et besøk som skulle gi oss et godt innblikk i deres arbeid, i en av verdens farligste byer. Vi ble hjertelig tatt imot av Malene, Audun og deres to barn på tre og ett år.  De bor fint til i et område av byen som ansees som trygt. Vi måtte gjennom to kontrollposter med bevæpnede vakter for å komme frem til huset. 

Misjonsalliansen har drevet bistandsarbeidet i Guayaquil i ca. 30 år og Malene er 2. generasjon bistandsarbeider i byen hun bodde i fra hun var 6 til 12 år. Les mer om deres arbeid her. Den litt spesielle spansken som snakkes her sitter derfor som en «innfødt». I Guayaquil bor det i dag ca. 3 millioner mennesker, og byen er preget av kriminalitet og stor forskjell mellom fattige og rike. De fattige områdene mangler ofte helt grunnleggende ting som vei, vann, strøm og tilgang til helsevesen og utdanning. Arbeidsledigheten og kriminaliteten er høy og sterkt økende.

Overgrep mot jenter er også et stort problem. Nylig rapporterte helsemyndighetene at 41000 jenter i alderen 10-19 år har født i løpet året og at ca. 10% var i gruppen 10-14 år. Misjonsalliansen har mange prosjekter gående, for å bedre situasjonen for de fattigste. Alliansen er involvert i drift av helsestasjoner, krisesenter, utdanning, familieøkonomi og menighetsarbeid. Kontakt med unge mennesker kommer også via bygging av fotballbaner og drift av teatergrupper. Det er et søkelys på å kunne tilby fattige unge et meningsfylt fritidstilbud.

Etter en super natt i eget hus for oss selv, vi bodde i huset hvor de frivillige normalt bor, ble vi hentet av Kjell Audun. Han tok oss med på kontoret til Misjonsalliansen. Her ble det et fint møte med de ansatte, og vi fikk en grundig gjennomgang i hvordan Misjonsalliansen utfører arbeidet i Guayaquil.

For noen år siden var det ca. 40 ansatte fra Misjonsalliansen i Guayaquil, i dag er det 11 ansatte. Reduksjonen i antall ansatte er å finne i en strategisk endring i måten å drive bistandsarbeidet på. Tidligere var man mer direkte involvert i de enkelte prosjektene. I dag blir nye av arbeidet utført gjennom samarbeidende lokale organisasjoner. De ansatte i Misjonsalliansen har nå en mer koordinerende rolle.

Det gjorde sterkt inntrykk å høre Malene og Kjell Audun fortelle om situasjonen i byen og hva slags forhold de jobber under. Mye av dette har så langt vi kan forstå gått under radaren hos norske myndigheter og ikke minst media. I hvert fall burde reiserådene fra UD for denne delen av Ecuador vært langt klarere. Situasjonen i Guayaquil har endret seg svært negativt de siste månedene, og sikkerheten er en utfordring. Antall drap hittil i år er mer enn 600. Prognosene for 2023 er 3000 drap i kriminelle handlinger, og det finnes mørketall. Årsaken til eskaleringen er fordi Presidenten har nektet å samarbeide med mafiaen, og de kriminelles svarer med terror.

Presidenten har også gitt landets befolkning anledning til å bære våpen i selvforsvar, noe som har medført at mye våpen er i omløp. Rivaliseringen mellom ulike mafiagrupper har tiltatt i styrke, og disse kjemper om kontroll av kokaineksporten. Fattige gutter under 18 år rekrutteres og gis opplæring i drap og utpressing. Personer under 18 år er sterkt ønsket av mafiaen fordi en lov i Colombia sier at personer under 18 år ikke kan dømmes til fengselsstraff. Drap kan derfor gjennomføres uten nevneverdig strafferettslig konsekvenser.

Guayaquil er en særdeles viktig utskipningshavn for kokain ut i verden. Kokain blir produsert i Colombia og Peru og kommer til byen i enorme mengder. Kontroll over byen betyr kontroll over kokaindistribusjonen og enorme verdier.

Det som er spesielt nå er at mafiaen har begynt å utføre bombeeksplosjoner. Dette for å kunne destabilisere samfunnet og presse presidenten til samarbeide. Vi fikk selv erfare dette, da vi kom kjørende fra flyplassen til Malene og Kjell Audun. Veien vi skulle kjøre på var sperret av politiet og Malene og Kjell Audun kunne senere fortelle oss at det var funnet en veibombe der vi skulle ha passert noen timer senere. Bombeeksplosjonene har medført at trusselsituasjonen er løftet til et nytt nivå. Eksplosjonene rammer tilfeldig og uskyldige blir drept og skadet. Dette er det umulig å gardere seg mot, og i forrige uke så Misjonsalliansen seg nødt til å sende hjem de 5 norske frivillige som jobbet her. Mafiaens agering med bombeeksplosjoner har klare paralleller til hvordan Pablo Escobar terroriserte Colombia på 80 og 90 tallet.  Misjonsalliansens virksomhet er rammet pga. den voldsomme voldseskaleringen og det er vanskelig å garantere for de ansattes sikkerhet.

Misjonsalliansen utfører et stort og viktig arbeid i denne byen og har gjort det i flere tiår. Vi takker for at vi fikk komme på besøk – det står respekt av det arbeidet de utfører.

Mens vi skriver dette så har vi fått vite at Malene og Kjell Audun og deres barn blir evakuert fra Guayaquil i nær fremtid. De har fått beskjed om å ta med seg alt, da utsiktene for å komme tilbake i løpet av kort tid er lite trolig. Vi håper på et treff i Oslo ved en senere anledning. Og takk igjen til Lars S som satte oss i kontakt med dem.

Vi forlot kontoret til Misjonsalliansen i 13 tiden. Kjell Audun kjørte oss tilbake til deres hus og derfra kunne vi sette kursen mot Colombia. Ansatte på kontoret hadde gitt oss viktig informasjon om hvilken vei vi skulle kjøre ut av byen og hvor vi skulle kjøre videre gjennom Ecuador.

Det ble en lang biltur mot grensen til Colombia. Frodig natur med ikke alt for gode veier. Vi overnattet på en bensinstasjon 2-3 timer fra grensebyen Ipiales. I morgen er planen å krysse grensen til Colombia og komme oss nordover mot Medeliin. Med kun få dager igjen var tiden inne for å sprette Real Turmat posene som vi hadde hatt med oss som nødproviant på hele turen.

En vakt med automatvåpen voktet stasjonen og vi sovnet trygge, men slitne etter de mange opplevelsene og lang dag med mye kjøring. 

Dagens kjøreresultat var 541 km og en effektiv kjøretid på nesten 11 timer. Gjennomsnittlig kjørehastighet er 50 km/t noe som skyldes dårlige veier og mye svinger. Med pauser var vi i dag 13 timer på veien, og vi kjørte til over midnatt.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/