Torsdag 21. april. Medellin. Fra verdens farligste by til en av de beste

For 25 år siden var Medellin kåret til verdens farligste by. I løpet av de siste 20 årene har Medellin blitt en av Sør-Amerikas mest attraktive byer, hvor innovasjon, utvikling og nyskapning har stått i høysete

Vi våknet opp etter en god og velfortjent natts søvn. 1. prioritet var å få tak i en guide som kunne vise oss de tingene vi hadde på lista. Det var ikke aktuelt å være med på en organisert tur, til det var ønskelista vår for lang og tiden for knapp. Les mer om aktiviteter i Medellin her

Etter et kjapt søk på nettet, fikk vi kontakt med et firma som kunne guide oss og det ble avtalt en privat tur kun med oss og guiden. Kl. 12.00 dukket guiden David opp. En skikkelig trivelig kar med gode engelskkunnskaper. At han hadde mange jern i ilden ble raskt klart da han tekstet og ringte til familie og venner konstant mens han kjørte. Heldigvis hadde han også noe tid til oss, og det var jo bra siden han tross alt var vår guide og sjåfør.

Første stopp var gravplassen til familien Escobar. Pablo Escobar er ingen populær mann i Medellin, til det er grusomhetene han gjennomførte altfor omfattende. Han står personlig ansvarlig for drap av flere regjeringsmedlemmer, ca. 2000 politimenn, dommere og andre offentlige personer og et titalls tusen sivile.  Selv om Escobar sto for bygging av flere hundre boliger, kirker, fotballbaner til byens fattigst i Medellin, så er disse almissene totalt overskygget av hans brutale framferd.

Rundt 1990 var Pablo på toppen av pyramiden og kontrollerte ca. 80 % av verdens kokainmarked. Pablo brukte selv ikke kokain – til det var han nok for smart. Litt spesielt var det å se at folk hadde lagt ned blomster på graven hans. Interessant å se gravplassen, men noen sorgreaksjon var det ikke så lett å frembringe hos oss.

Ferden gikk videre til det nabolaget Escobar hadde bygget. Området heter den dag i dag Pablo Escobar Community, og det er her han bygget over 300 boliger for byens fattigste på 1980-tallet.

Her var det et lite museum til minne om han, men mange bilder fra hans tid på toppen.

Et stort bilde av han fargela nabolaget. Vi har en mistanke om at dette bildet ikke var laget fordi noen savnet han, men heller myntet på turister som oss.

Uansett var det morsomt å se gatene og området der serien Narcos var tatt opp.

Ferden gikk videre til huset hans i sentrum. Hans gamle «festning» ble revet i 2019. Den hadde stått som en skamplett over hans virke i mange år og det var sterke krefter for å få det revet.

I dag er det bygget en minnepark på stedet, en park til ære for de 46 000 som ble drept over en periode på 10 år. En lang mur var reist og her var det boret 46000 hull, et hull for hvert offer.

På baksiden av monumentet var alle bombeeksplosjonene ramset opp med dato og hva som ble rammet. På det verste var det opptil 8 bomber som gikk av i Medellin pr. dag.

Mange av dem rammet tilfeldige innbyggere da bombene gikk av i butikker, på apoteker, på gaten, overalt.

Pablo Escobar guidingen ble avsluttet på stedet der Pablo ble drept av Colombiansk politi og amerikanske DEA-agenter.

Guiden hevdet bestemt at Pablo selv tok sitt eget liv da han flyktet over takene, og han brukte lang tid på å underbygge denne påstanden. Ikke godt å si hva som er sant, men for oss spiller det heller ingen rolle.

Videre kjørte vi ned til sentrum og til Plaza Botero. Fernando Botero er en verdenskjent billedkunstner og maler og byens store og kjente sønn. Han er berømt for sine lubne statuer og malerier. På plassen er det permanent utstilt 23 bronsestatuer.

Medellin har også et stort nettverk av kabelbaner. Ikke like imponerende som det vi så i La Paz, men absolutt en effektiv og miljøvennlig måte å frakte folk på.

For oss var dette en fin måte å få oversikt over byen på. David mente at denne kabelbanen var det første i sitt slag, og det som finnes i andre byer har hentet inspirasjon herfra. Vi er ikke så sikre på om det stemmer.

Comuna 13 var også på vår liste over steder vi ville besøke. Comuna 13 startet som en ulovlig bosetting. På 1960- og 70-tallet bosatte det seg rundt 1500 familier som ble fordrevet av konflikt i forskjellige deler av Medellin. Nabolaget var ikke planlagt: De bygde husene sine av materialer de fant tilfeldig, og det var verken innlagt vann eller strøm.

Comuna 13 ble kjent på 1980- og 1990-tallet på høyden av Colombias narkotika- og gjengtid. På grunn av sin beliggenhet i utkanten av byen, og måten den er bygget på (snirklete gater og mange steder å gjemme seg), ble bydelen et transittsted for narkotikasmuglere, geriljaer og gjenger. Snart kjempet paramilitære grupper som ELN og FARC for kontroll over kommunen. På 80 og 90 tallet var denne bydelen betraktet som en av de farligste bydelene i verden. Husene her var satt opp illegalt og myndighetene anla derfor ikke noen infrastruktur til dette området. Politiet gikk ikke inn der, og geriljagrupper mafiagrupper kunne derfor operere fritt uten innblanding fra noen.

Ideen om å «rydde opp» Comuna 13 startet i 2002 da den nyvalgt president Alvaro Uribe startet 10 militære operasjoner. De to største, kjent som Mariscal og Orion, ble designet for å utrydde paramilitære. Mange innbyggere ble drept, dette var vanlige arbeiderfamilier og uskyldige sivile. Minst 20 mennesker mistet livet, nesten 250 ble arrestert, og mange flere forsvant rett og slett.

I dag er området en fredelig bydel der cafeer, kunstnere og salgsboder er dominerende. Bydelen ligger opp i en åsside med flott utsikt over resten av byen. Mangel på veier er kompensert med en lang rekke utendørs rulletrapper escaleras electricas. Når du besøker Comuna 13, vil du se denne utrolige transformasjonen på nært hold. Ingen har glemt fortiden, men alle ser mot en lysere fremtid. Det er virkelig en bemerkelsesverdig historie og et spesielt sted å besøke, og kan absolutt anbefales.

Guidngen som skulle vare i 4 timer varte i nær 7 timer. Vi kunne nok spart en time eller to hvis guiden hadde lagt bort mobiltelefonen sin, men konklusjonen var at denne dagen fikk vi mye ut av.

Kvelden ble benyttet i nabolaget der vi bodde. El Poblado er et skikkelig livlig sted, og sjelden har vi sett så mange restauranter og utesteder samlet på ett sted. Det krydde av folk som koste seg i det nydelige været.

Vi tauet inn ved midnatt vel vitende om at vi hadde en 9 timers kjøretur foran oss til Bogotá. Der skal vi møte José og overlevere bilen. Ryktene sier at José har booket bord på en morsom restaurant der vi skal feire at bilkjøringen er ved veis ende. Mission completed.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her:

Se også mer om turen til Sør-Amerika her:

Medellin

Medellin