Far og sønn på Fanarokken 2006

Far og sønn på Fanarokken 2006

15. til 20. juli 2006 reiste far og sønn på 5 dagers tur til Jotunheimen. Planen var å få reist rundt flere steder i Jotunheimen, men etter å ha landet på Turtagrø og sett hvor fint det var der, ble vi der i alle 5 dagene.


Dag 3 av oppholdet var været fantastisk så vi bestemte oss for å få opp på Fanarokken. Det sies at det normalt er ca. 300 tåkedager der i året, så valget var enkelt.

På vei opp breen


Vi kjørte fra Turtagrø og opp til Sognefjellshytta og parkerte bilen der. Derfra tok vi bena fatt mot brekanten. Etter et par timer kom vi bort til breen og ble med et taulag.

På vei opp breen mot Fanarokken


Klokken var 12 og solen stod høyt på himmelen. Været var supert og min far på 75 var ved godt mot med kurs for toppen.

Min far mot toppen


To timer senere kom vi over brekanten og stod på topplatået. Derfra var det en times spasertur bort til hytta

Over brekanten


Vi ble på toppen en times tid før vi begynte nedstigningen. Denne gangen på sørsiden, ned mot Helgedalen og videre til Turtagrø, og etter 3 timer var vi nede igjen.

Ole Petter


Etter en kjapp haiketur opp til Sognefjellshytta var også bilen på plass på Turtagrø

På toppen 2



Om Fanaråken
Med Sognefjellshytta (1415 m.o.h.) som utgangspunkt blir Fannaråken (2068 m.o.h.) en overkommelig oppgave for de fleste. Fra sin posisjon som Jotunheimens nordvestre bastion byr toppen på et «makalaust» skue mot Hurrungane i sørvest og resten av Jotunheimen mod øst og sørover. Vestover – mot fjordene – strekker Jostedalsbreen seg langt mot nord.


Turen går i avvekslende terreng, over bre og videre opp langs Fannaråkens nordlige stup. På toppen er det en betjent hytte, innredet i en gammel værstasjon. I gode forhold kan veien hjem legges i spennende og litt brattere terreng; ned nordeggen til salen mellem Fannaråken og Steindalsnosi og derfra over breen til Sognefjellsvegen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *