15. til 20. juli 2006 reiste far og sønn på 5 dagers tur til Jotunheimen. Planen var å få reist rundt flere steder i Jotunheimen, men etter å ha landet på Turtagrø og sett hvor fint det var der, ble vi der i alle 5 dagene.

Dag 3 av oppholdet var været fantastisk så vi bestemte oss for å gå opp på Fanaråken. Det sies at det normalt er ca. 300 tåkedager der i året, så valget var enkelt.

Over breen til Fanaråken

Vi kjørte fra Turtagrø og opp til Sognefjellshytta og parkerte bilen der. Derfra tok vi bena fatt mot brekanten. Etter et par timer kom vi bort til breen og ble med et taulag.

Klokken var 12 og solen stod høyt på himmelen. Været var supert og min far på 75 som nylig var hjerteoperert var ved godt mot med stø kurs for toppen.

To timer senere kom vi over brekanten og stod på topplatået. Derfra var det en times spasertur bort til hytta

Vi ble på toppen en times tid før vi begynte nedstigningen. Denne gangen på sørsiden, ned mot Helgedalen og videre til Turtagrø, og etter 3 timer var vi nede igjen.

Etter en kjapp haiketur opp til Sognefjellshytta var også bilen på plass på Turtagrø

Dagen etter sto Store Skagastølstind for tur. Du kan lese om turen Her

Senere på året tok jeg samme tur med min 11 år gammel datter. Du kan lese om turen her

Om Fanaråken

Med Sognefjellshytta (1415 m.o.h.) som utgangspunkt blir toppen (2068 m.o.h.) en overkommelig oppgave for de fleste. Fra sin posisjon som Jotunheimens nordvestre bastion byr toppen på et «makalaust» skue mot Hurrungane i sørvest og resten av Jotunheimen mod øst og sørover. Vestover – mot fjordene – strekker Jostedalsbreen seg langt mot nord. Les mer om toppen her

Turen går i avvekslende terreng, over bre og videre opp langs toppens nordlige stup. På toppen er det en betjent hytte, innredet i en gammel værstasjon. I gode forhold kan veien hjem legges i spennende og litt brattere terreng; ned nordeggen til salen mellem Fanaråken og Steindalsnosi og derfra over breen til Sognefjellsvegen.

Les mer om mine andre turer i Jotunheimen

Her

Her

Her