Fjell til fjord: Turen over Hardangerjøkulen har lenge stått på programmet, og denne helgen i slutten av mai skulle vise seg å by på større utfordringer enn vi hadde forestilt oss.

Turen blir ofte omtalt som en av de vakreste og flotteste vårskiturene som tar deg fra skikkelig vinter til sommer på en dag. Selve turen kan gjennomføres på en eller to dager. På en dag er turen ca. 25 km. Velger du å ta det over to dager med overnatting på Demmevasshytta er turen noe lengre. Det er også mulig å overnatte i telt på breen.

Det er flere selskaper som arrangerer organiserte turer, både Hvitserk og Bergans har turer over Jøkulen, både med og uten overnatting på Demmevasshytta.

Opprinnelig var planen vår å ta turen over to dager med overnatting på Demmevasshytta, men hytta som tar 21 overnattingsgjester var denne helgen dessverre full. Vi valgte derfor å gjøre turen på en dag. Demmevasshytta er basehytta for DNT Fjellsport, har en av Norges fineste, mest spektakulære og mest utilgjengelige beliggenhet rett ved breen, og er absolutt verdt ett besøk.

Fredag til Finse

På fredag kjørte Håvard, Ole og Milka bil til Haugastøl, parkerte der og tok toget til Finse. Vi overnattet på Finsehytta (DNT). Hytta har nylig blitt bygget om med blant annet nytt anneks hvor det er mulig å ha med hund på rommet. Det passet Milka perfekt.

Lørdag – Fjell til fjord

Vi startet rundt 09.00 på lørdag morgen retning Hardangerjøkulen. Se også https://www.maso.no/toppen-av-hardargerj%c3%b8kulen-2005/ Foran oss hadde vi en gruppe fra Hvitserk som skulle til Demmevasshytta og en gruppe fra Bergans som skulle som oss over på andre siden i løpet av dagen.

Det er flere ruter opp til Jøkulen. Vi valgte å gå opp brearmen nord for Bukkaskinnshjallane. Vi forsøkte å holde til venstre på breen oppover, men det var ingen god ide. Hold til høyre på brearmen oppover til du kommer opp på breen. Når vi kom opp på breen gikk vi sørover til vi traff Kvistet løype til Jøkulrunden, (Finse, Jøkulhytta, over breen, vestenden av Finsevatnet, Finsehytta).

Vi traff løype rett øst for Olavsvarden. Toppunktet på turen er på ca. 1830 moh og deretter går det nedover. Etter hvert åpner landskapet seg mer og mer.

Etter en rask stopp på toppunktet satte vi kursen mot Tresnuten. Først sørover og etter hvert vestover. Det gikk i fin fart nedover breen.

Ikke for bratt og det var fin styresnø. Vi hadde Demmevasshytta på vår høyre side, selv om vi ikke kunne se den.

Denne delen av turen var absolutt den fineste. Utsikten er fantastisk med Simadalen i front og Eidfjord lengre ute. Fjorden slynger seg utover mellom fjellene og det er en skikkelig fin panoramautsikt.

Vi gikk av breen sørøst for Tresnuten. Her var det bratt og noen i gruppen foran oss tok av seg skiene. Deretter satte vi kursen mot Storhaugen via Moldnut (1295) og Torkjellshøgda (1196).

Vi rundet Storhaugen og på ca. 900 mho, og traverserte rett nordover innover i bunnen av Simadalen. På sommeren går det en merket løype nedover dalsiden, men på grunn av mye snø fant vi ikke denne. Etter 2-300 meter innover i Simadalen, satte vi kursen nedover fjellsiden. Det var mye snø, den var våt, vi var først i sporet og sannsynligvis var vi de første som hadde gått her denne våren.

På turen ned fra breen hadde vi truffet 3 hyggelige karer fra Voss som vi slo følge med. I og med våt og dyp snø, hadde vi ingen mulighet for å gå nedover. Vi tok av oss skiene og skled på rumpa nedover dalsiden med sekk på ryggen, skiene i hendene og bremset med beina.

Det gikk unna. I vår gruppe på 5 var jeg sist nedover fjellsiden, og sporet nedover lignet mer på en bob bane. Det gikk derfor altfor fort nedover, og jeg brukte mye kraft på å bremse med beina. Og plutselig skjedde det som ikke skulle skje.

I full fart nedover vred kroppen seg, jeg bremset hardere for å stoppe og plutselig gikk venstrebeinet dypt ned i snøen og satt fast, mens kroppen fortsatte nedover skråningen. PANG sa det. Resultatet var avrevet leddbånd i kneet og skadet menisk, fikk jeg vite to dager senere. Jeg forstod at noe var galt med kneet, men det var fremdeles 400 høydemetre ned i ura og til bilen.

Det gikk sakte nedover, men kom meg til slutt til bilen. Deretter gikk ferden til Eidfjord hvor vi booket oss inn på hotell. Planen var å ta bussen dagen etter (søndagen) til Haugastøl for så å kjøre hjem.

Men utover kvelden hovnet kneet opp og det ble skikkelig vondt. Gjorde det heller ikke noe bedre at det ikke var mulig å oppdrive smertestillende hverken på hotellet eller annet sted i bygda.

Legevakten på Voss ble kontaktet og de rekvirerte en taxi til oss opp til Haugastøl og ved midnatt startet vi bilturen fra Haugastøl og hjem til Oslo. Håvard kjørte, og jeg lå bak i bagasjerommet. I og med at dette var natt til søndag var bensinstasjoner stengt.

Den første som var døgnåpent, var I Gol og livet ble straks bedre etter innkjøp av smertestillende.

Vi kom oss til Oslo i løpet av natten. 3 uker senere ble jeg operert med nytt leddbånd og delvis fjerning av menisk, krykker i 4 uker, skinne i 10 uker og restitusjonstid på 8-9 mnd. I`ll be back!

Ruta finner du her: https://maps.suunto.com/move/olepetterholen/62acfdc7f9677629b0e057c1

Fakta om turen

Avstand: 23,7 km

Varighet: 8 timer

Høyeste punkt: 1836 moh

Oppstigning: 820 meter

Nedstigning: 1773 meter