Høgruta er det norske alternative til Haute Route som går i alpene mellom Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits. Den originale Haute Route er ca. 180 km lang, og er en av alpenes store attraksjoner. Jeg hadde tidligere gått Haute Route og ville nå forsøke meg på den norske varianten. Med på laget hadde jeg min datter Anna, som er et skikkelig råskinn i fjellet.

Turen starter med Bessheim som er en lang skitur og en høy topp. Nedkjøringen er også noe komplisert. Andre dag er Surtningsshue, også en lang dag og mange høydemetre. Kommer du gjennom disse to dagene er resten av turen enklere. Både fordi det er ikke så lange turer og færre høydemetre, men også fordi det handler om å komme inn i rytmen og gå seg selv i form.

Jeg kom fra Oslo og plukket opp Anna i Hemsedal tidlig på morgningen 14. april 2019. Hun hadde kvelden og natten før vært på party i Hemsedal, og møtte meg ved 07 tiden trøtt i ansiktet, og med et sår på haken etter et fall i løpet av natten. Hun var ikke pigg, og formen var så dårlig at jeg måtte høre med henne om vi skulle utsette.

Det skulle vi ikke, så vi satte oss i bilen med nesa mot Bessheim. Kl. 10.00 stod vi klare på tunet på Bessheim for 5 dager gjennom Jotunheimen. Det var fantastisk værvarsel for de neste 5 dagene, men Jotunheimen øst hadde lite snø, og spesielt på Besshø var det meldt lite snø på toppen og nedkjøringen ned til Memurubu. Les også:

Jostedalsbreen på langs: https://www.maso.no/tur-til-fjells/

Dag 1. Motorstart

Besshø 2258 moh. Bessheim til Memurubu

Besshø er Norges 31. høyeste topp og ligger som en kjempe øst i Jotunheimen. Det er flere ruter opp, men den vanligste fra øst er enten fra Gjendesheim eller fra Bessheim. Begge rutene går over Bessvatnet.

Vi parkerte bilen på Bessheim 1000 moh. og startet å gå 10.00. Vi gikk nordvestover bak hytta og oppover Bessa opp til Bessvatnet. Det er flere ruter opp, men alle fører til Bessvatnet. Det er lett å sette opp farten her, men det er viktig å komme inn i en god rytme og bakkene opp er en fin anledning til det. Vi kom opp til vannet etter 1 time og 20 minutter, ca. 400 høydemetre og 3 km fra start

Vi brukte ca. 30 minutter på å krysse vannet og kom til Tjønnholodden (ca. 5 km. Fra start) hvor vi begynte oppstigningen mot toppen. Turen over isen kan være utfordrende ved sterk motvind, men vi var heldige og slapp det.

Vi fulgte draget oppover mot Besshø, sør for Bukkehøe. På sørsiden av Besshøbrean går den spektakulære passasjen Brue. Fra Brue så vi også deler av renna på sørøstsiden vi skulle kjøre ned fra toppunktet. Vi nådde toppunktet etter 5,5 timer og en distanse på ca. 10 km fra start. Toppunktet er på 2258 moh. På toppen traff vi et lag fra Hvitserk som også skulle gå Høgruta. Hyggelige folk som vi ble bedre kjent med videre på turen.

Toppen av Besshøe er stor og rund og det var flere andre som hadde valgt å gå turen til Besshøe denne dagen. Noen opp og ned, og noen skulle videre til Memurubu. Denne påsken var det lite snø øst i Jotunheimen, noe vi også merket på nedkjøringen.

Vi sleit litt med å finne renna ned fra toppen, i og med at det var lite snø på toppen tok vi beina fatt med skiene på ryggen og forsøkte å finne renna. Etter litt surr stod vi på toppen av renna som ligger litt sydøst for toppunktet. Vi var klare for nedkjøring, men først tok vi oss en liten pause.

Fra toppen er det fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen. Dette var dag 1 og lite visste vi om at vi skulle bli bortskjemt med fantastisk vær, utsikt som er vanskelig å beskrive og herlige skiforhold de neste fire dagene. Dette var bare begynnelsen.

Renna er på 30 grader på det bratteste og med bra med snø, hadde vi hørt at det skulle være fantastisk nedkjøring med 800 høydemetre ned. Med lite snø ble det heller en utfordring. Vi fulgte renna ned sørover mot vannet Bjørnbøltjønne som ligger på ca. 1500 moh.

Nedkjøringen var litt krevende både fordi det var lite snø, men også fordi det var en del kø og noen uerfarne kjørere som brukte svært lang tid. Det er vanskelig å passere andre i toppen av renna, spesielt når det var et taulag foran oss. Vi brukte derfor alt for lang tid på dette strekket.

I bunnen av renna litt nord for Bjørnbøltjønne skled vi ned til Memurubu på siste del av sommerruten av Besseggen ned mot Memurubu. Vi forsøkte å holde høyden for å unngå å ta på fellene for å komme opp i skaret mellom Bjørnbøltjønne og sørvestveggen av Besshøe.

Den siste delen ned til Memurubu er gøyal kjøring og vi klokket inn på Memurubu etter 8 timer og 30 minutter fra start.

Fakta om etappen

• Start Bessheim 1000 moh.
• Mål: Memurubu 1008 moh.
• Distanse: 17 km
• Høydemetre opp: 1524
• Høydemetre ned: 1469
• Tid. 8 timer og 30 minutter
• Dagens overraskelse: Ingen dusj og lite vann på Memurubu

Se ruten her:
https://www.suunto.com/nb-no/move/olepetterholen/612c6aae6f06225a67c1f944

Dag 2. Turens lengste og tyngste

Surtningssue 2368 moh. Memurubu til Glitterheim

Surtningssue er det syvende høyeste fjellet i Norge. Fjellet ligger i Jotunheimen, på grensen mellom kommunene Lom og Vågå. Surtningssue har flere tydelige topper, hvorav Store Surtningssue er den høyeste. Surtningssue består av flere topper med til dels svært smale og luftige partier mellom. Foruten hovedtoppen på 2 368 meter over havet, regner mange Sørtoppen (2 302 moh.) som en egen topp.

Videre finnes Midtre Surtningssue (2 251 moh.), Søre Surtningssue (2 120 moh.), Austre Surtningssue (2 078 moh.) og Nestaustre Surtningssue (2 033 moh.). Ingen av disse har imidlertid primærfaktor over 30 meter. På 2 230 moh. ligger en nyrestaurert steinbu som var oppført rett før år 1900 av Memurubu Turisthytte. Steinbua ble restaurert i 2008 av eieren på Memurubu. Toppen ble første gang besteget av Johan Sverdrup i 1840.

Vi startet å gå ca. kl. 09.00 fra Memurubu. Det var relativt lite snø rundt Memurubu så vi startet med skiene på ryggen. Gikk nordover oppover Hestdalen retning Hesttjønna som er et vann som ligger på ca. 1500 meter over havet. Vi fulgte østsiden av Hestbekken og krysset den på kote 1170.

Deretter fulgte vi vestsiden av bekken opp til vannet. Distansen fra Memurubu til Hesttjønna er ca. 2,6 km. Vi brukte 1,5 time og vannet er ca. 500 høydemetre fra Memurubu til Hesttjønna. Her tok vi på oss skiene.

Deretter gikk vi nordvestover oppover Hestdalen. På ca. kote 1800 ser begynner du å se hele ryggen oppover. På kote 1870 og ca. 7,25 km fra start tok vi på oss stegjern og tok skiene på ryggen.

Da hadde vi brukt ca. 3,5 time fra Memurubu. Etter en kort pause startet vi å gå opp ryggen. Her er det lett å få høy puls: Ryggen er bratt, 200 høydemetre på i overkant av 500 meter.

Det er mulig å traversere oppover på ski, men det er mer slitsomt enn å gå på beina.

Vi brukte i underkant av en time fra bunn opp til ryggen flater ut på omtrent kote 2070. Her tok vi av stegjernene og fortsatt i fint driv videre på skiene mot toppunktet som ligger på 2368.

Fra toppen av ryggen på 2070 moh. så vi nesten hele dalen og ruten nedover tilbake til Memurubu. Her ser du både Hesttjønna og skimter nesten Gjende i det fjerne bak Hesttjønna. 

Hvis det blåser er det greit å stoppe for lunsj ved nødbua som vi passerte på ca. 2230 moh. Vi nådde toppen etter 5,5 timer og 9,3 km på ski fra Memurubu.

Da hadde vi gått ca. 1600 høydemetre, noe som tilsvarer 300 høydemetre i timen som er bra fart.

Dette var en fantastisk dag. Knall blå himmel, sol og lite vind, gjorde at vi hadde et herlig utsyn over hele Jotunheimen fra toppen. Utrolig gøy at vi Anna og jeg fikk oppleve denne dagen sammen. Og det beste av alt. Det skulle vise seg at det kom flere fantastiske dager på turen.

Fra toppen kjørte vi nordvestover langs ryggen ca. 400 meter (ca. 100 høydemetre), hvor ruten går over kanten på breen og ned østsiden. Her var det bratt og litt isete, og føltes litt utrygt. Mister man grepet her, kan man risikere å skli nedover breen og over stupet ned på Blåbrean. Avhengig av forhold anbefales derfor sikring med tau på den øverste biten, evt. bruk av stegjern. Det usikre strekket er ca. 50-100 meter og etter det flater det gradvis ut.

Vi fulgte brearmen nordover ned mot Blåtjønnin på 1556 moh. Her er det 700 høydemeter med digg nedkjøring og ikke over 30 grader. Dette er dagens høydepunkt. Vi gikk tidvis sammen med gruppen fra Hvitserk, som vi hadde truffet dagen før på vei opp til Besshø.

Dette var hyggelig folk og fint å ha en foran som var kjent i terrenget. Utover oss og Hvitserk var det også tre andre grupper som gikk Høgruta sammen med oss. To norske grupper og tre utenlandske. Av dem en italiensk gruppe på tre personer som vi senere skulle bli bedre kjent med en av dem.

Ved Blåtjønnin flater det ut. Vi krysset Blåtjønnin og dro nordøstover til Blåtjønnholet før stigningen på ca. 200 høydemetre til skaret mellom Styggehøe og Vestre Hæstlægerhøa. Her er det på med feller.

Fra skaret er resten av turen enkel, og de siste 4-5 km sklir du inn på ruta mellom den merkede løypa mellom Bessheim og Glitterheim og ned de siste 400 høydemetrene med en liten flate på slutten. Og vips er vi på Glitterheim. Takk for en super dag i fjellet.

Fakta om etappen

• Start Memurubu 1008 moh.
• Mål: Glitterheim 1384 moh.
• Distanse: 23 km
• Høydemetre opp: 1847
• Høydemetre ned: 1487
• Tid. 9 timer og 30 minutter
• Dagens overraskelse: Knall vær på Norges syvende høyeste topp

Se turen her:
https://maps.suunto.com/move/olepetterholen/612c6aadb9fd97191b26af9f

Dag 3. Lengste nedkjøringen

Glittertind 2452 moh. Glitterheim til Spiterstulen

Glittertind er det nest høyeste fjellet i Norge, på 2465 moh. inkludert breen på toppen (uten breen er den 2452 moh). Glittertind hadde tidligere vært en utfordrer om tittelen som det høyeste fjellet i Norge, da målinger viste at Glittertind inkludert breen var litt høyere enn Galdhøpiggen (2.469 moh. uten isbre på toppen). På et offisielt kart fra 1917 ble fjellet indikert til å være 2481 moh. Så det var et spørsmål om å definere en isbre som en del av et fjell eller ikke. Breen har imidlertid krympet de siste årene, og striden er avgjort til Galdhøpiggens favør. Toppen av Glittertind ble nådd for første gang i 1841 av Harald Nicolai Storm Wergeland og Hans Sletten.

Vi startet å gå fra Glitterheim 09.07 i nordlig retning. Været var også denne dagen superfint, men det var meldt mye vind på toppen. Turen fra Glitterheim og til Glittertind er regnet som Høgrutas letteste tur med ca. 1300 høydemetre opp. Etter to lange etapper de siste dagene, er det Ok at kroppen får en enklere tur.

Turen opp til toppen er relativt enkel. Det er egentlig en bred slak motbakke, 1300 meter opp. Turen er trygg opp og du kan i prinsippet gå hvor du vil, uten fare for stup eller ras.

I og med at det var lite snø i denne delen av Jotunheimen påsken vi gikk, opplevde vi flere ganger at det var lite snø. Vi måtte gjentatte ganger gå på beina både ved innmarsj og utmarsj fra hyttene, også denne dagen på vei opp til Glitterheim.

Vi brukte 3,5 timer opp til toppen (ca. 5,7 km). På grunn av vind tilbrakte vi svært liten tid der, men gikk ca. 500 meter forbi toppen og kom mer i le på vestsiden av fjellet.

Fra toppen er det to nedkjøringsalternativer. Den ene er rett vestover og i renna under Glitteroksle. Denne løypa er litt brattere og mer snøsikker en alternativet som er ned Steindalen.

Vi valgte nedkjøringen i renna. Dette var dagens høydepunkt. Bratt og super nedkjøring i fin styresnø. I bunnen av renna følger du dalen videre vestover og etter en stund kommer du inn på den merkede løypa (ved Skautkampan 1417moh) mellom Glitterheim og Spiterstulen som ikke går over Glittertind.

Ved Skautkampan hadde vi brukt ca. 1 time fra toppen og hatt en nedstigning på ca. 800 meter.

For å komme helt bort til Spiterstulen fra Skautkampan er det en del traversering, som kan by på fin skikjøring ved gode forhold. For oss var det lite snø, så det gikk litt over lyng, stein og snø den siste kilometeren ned til hotellet.

Fakta om etappen

• Start Glitterheim 1384 moh.
• Mål: Spiterstulen 1104 moh.
• Distanse: 16,9 km
• Høydemetre opp: 1301
• Høydemetre ned: 1593
• Tid. 6 timer og 20 minutter
• Dagens overraskelse: Mye vind på toppen, kompensert med turens lengste nedkjøring med supre forhold.

Se ruten her:
https://maps.suunto.com/move/olepetterholen/612c6aac3688c43b74fa5820

Dag 4. Bomturen

Galdhøpiggen 2469 moh. Spiterstulen til Leirvassbu

Vi startet ut fra Spiterstulen kl. 09.08. Det var meldt kraftig vind på Galdhøpiggen, så i dag valgte vi en alternativ rute som ikke er så eksponert og værutsatt. Det er to ruter som blir beskrevet som en del av Høgruta.

Det er turen over Galdhøpiggen og turen over Bukkeholsbandet. Vi valgte det siste alternativet. Turen over Bukkeholsbandet er en enklere tur og er mindre avhengig av forholdene enn turen over Galdhøpiggen.

Fra Spiterstulen gikk vi sørover i dalen ca. en kilometer, deretter sørvestover og fulgte Tverråe, opp Visdalen i retning Tverråbrean, sør for Galdhøpiggen. Etter ca. fem kilometer fra start kom vi til breen og fulgte ryggen oppover.

Vi holdt nord for Nørdre Bukkeholstinden og rundet det på ca. 2000 moh. dro vi mer i retning sørvest opp mot Bukkeholsbandet (2060 moh.) som ligger mellom vestre og midtre Bukkeholstindan. På vei opp hadde vi vestre Bukkeholstinden rett i front foran oss.

Vi hadde nå brukt ca. 3 timer og en distanse på 7,5 kilometer fra start. Været var knallfint, så her tok vi oss en velfortjent pause. Planen videre var å kjøre ned Søre Illåbrean, men rundt oss lå alle Bukkeholstindane i all sin prakt.

Vi bestemte oss for å ta en av dem. Bukkeholstindane består av 8 topper over 2000 meter, med Bukkehøe som den høyeste. Bukkehøe er den 18. høyeste toppen i Norge. Vi valgte Vestre Bukkeholstindan på 2166 moh. da den var den nærmeste og enkleste å nå.

Det er flere alternative nedkjøringer på Søre Illåbrean. Vi valgte en rute hvor vi fulgte ryggen til Vestre Bukkeholstindan. Planen var å kjøre fra toppen og sørover rett inn på breen. Etter en kjapp tur til toppen, rotet vi litt med å finne rett vei ned på Søre Illåbrean. Vi endte med å gå tilbake samme vei i retning bandet og deretter traversere nordover og så rett sørover og inn på breen.

Brekanten ligger på litt under 2000 moh. Deretter er det ca. 200 høydemetre ned retning sørvest før det går opp igjen på andre siden. Her gjelder det å få god fart utover breen. Nede på flaten var det feller på og ca. 200 høydemetre opp i vestlig retning til Leirløyfte på 1985 mellom Vestre og Store Tverrbottinden.

To flotte topper som sikkert også er verdt ett besøk. Vi var keen på å komme oss ned til Leirvassbu, så de får vi ta en annen gang. Fra breen og ned til Leirvassbu er det ca. 600 høydemetre med fin nedkjøring.

Her er det to mulige nedkjøringer, enten rett ned til du treffer scooterløypa i Leirdalen eller følge fallhøyden til ca. 1700 moh. og deretter traverserte ned fjellsiden og skli inn til Leirvassbu.

Det første alternativet byr på 700 høydemetre med fantastisk skikjøring, det andre alternativet er også gøy skikjøring, men mer traversering. Vi valgte det siste alternativet og passerte vest for Leirhaugen og Leirholet og øst for Presten. Fra Illåbrean og ned til Leirvassbu brukte vi ca. 30 minutter.

Fakta om etappen

• Start Spiterstulen 1104 moh.
• Mål: Leirvassbu 1400 moh.
• Distanse: 18 km
• Høydemetre opp: 1408
• Høydemetre ned: 1118
• Tid. 6 timer og 40 minutter
• Dagens overraskelse: Kom oss ikke til Galdhøpiggen på grunn av været men valgte super alternativ rute

Se ruten her:
https://maps.suunto.com/move/olepetterholen/612c6aab5de0531d8ce2a4d0

Dag 5. Sjarmøretappen

Storebjørn 2469 moh. Leirvassbu til Krossbu

Vi våknet opp til fantastisk vær og startet å gå kl. 08.45. At dette skulle bli tuens høydepunkt forstod vi mer og mer etter som dagen skred fremover. Dagens mål var Storebjørn på 2222 moh, som sannsynligvis er Jotunheimens mest kjente topp med tusenvis av entusiaster som bestiger den hvert år.

Ruten fra Leirvassbu til Krossbu via Storebjørn er også siste etappe på Høgruta. Fra toppen av Storebjørn er det en spektakulær utsikt over hele Jotunheim, og mot vest ser man at terrenget begynner å flate ut, der fjell møter havet. Personlig synes jeg Storebjørn er en av de vakreste toppene i Norge, spesielt på grunn av utsikten.

Er man først kommet til Storebjørn er det også mulig å plukke flere 2000 topper i Smørstabbtindane. Det er også mulig å gå hele Smørstabbtravesern som består av 8 topper over 2000 meter. Det er fullt mulig å gå hele traversen på en lang dag.

Fra Leirvassbu fulgte vi scootersporet nordvestover nedover Leirdalen ca. 3 km og ca. 100 høydemetre. Ved Tverrbyttbekken tok vi på feller og dreide vestover inn i dalen.

Storebjørn reiser seg nå frem i all sin prakt. Herfra gikk vi oppover i dalen, under siden av Geite til vi kom opp på vestsiden av Bjørnebreen.

Underveis har du god sikt til Storebjørn og det er vanskelig å gå feil. På Bjørnebreen dreier ruta sørover og de siste 300 høydemetrene er relativt bratt og krever traversering oppover mot toppen.

Etter 3 timer, 7,6 kilometere og 800 høydemetre i beina stod vi endelig på den siste toppen av Høgruta. På toppen var det vindstille, knall sol og T-skjortevær. Det er en sjelden opplevelse på en av Norges høyeste topper.

Dagen var fremdeles ung, været var fantastisk og turfølge var det beste, så etter en lang rast på toppen bestemte vi oss for å ta flere topper.

På vei ned fra Storebjørn valgte vi å ta en kort omvei på 30 minutter frem og tilbake til Veslebjørn på 2157 moh. Fra Veslebjørn hadde vi super utsikt mot Storebjørn i sør. Digg å se på alle som lekte seg nedover fra toppen og ned mot Leirvassbu.

Rett nord for Veslebjørn hadde vi utsikt mot Sokse som er en del av Smørstabbtind-massivet og ligger rett ved siden av Bjørneskardet som vi skulle ned til.

Dette var en sjelden dag, og det er ikke ofte det er mulig å stå i T-skjorte både på Storebjørn og Veslebjørn. Sol, knallblå himmel, digg føre og null vind. Umulig å ønske seg noe mer for å få en perfekt dag i fjellet. Fra Veslebjørn kjørte vi litt tilbake mot Storebjørn før vi dreide ned under østsiden av Veslebjørn. På 1940 moh. tok vi på oss fellene og da var det ca. 100 høydemetre opp til Bjørneskardet.

I Bjørneskardet har du et fantastisk utsyn over toppene i Smørstabbtindane og du ser både Leirvassbu i øst og Krossbu i vest. Det var fremdeles tidlig på dagen, så vi valgte flere topper. Sokse eller Saksa på 2189 hadde vi lest om tidligere og synes det virket ut som en spennende og utfordrende topp.

Sokse ligger midt i Smørstabbtind-massivet. Toppen kan være krevende hvis forholdene i renna er vanskelige. Sokse består av to topper og kan minne om en saks på avstand.

Toppene er adskilt med en bratt renne, og stegjern og isøks kan anbefales avhengig av forholdene i renna.

Kommer man først opp er det fantastisk utsikt fra toppen og en tur til begge toppene anbefales. Sørtoppen er noe mer krevende en nordtoppen.

På toppen er det også en fantastisk utsikt. Sørover ser man rett over på Veslebjørn og Storebjørn som lå og badet i sol denne dagen.

Etter en kort pause på toppen skled vi ned renna, og kom oss ned til skiene våre i Bjørneskardet.

Derfra skled vi ned på Leirbreen med kurs vestover mot Krossbu. Etter hvert kom vi inn på den kvistede løypa og fulgte den ned til Krossbu. Fra Bjørneskardet og ned på Leirbreen til Krossbu er det ca. 700 høydemetre.

Mange mener at dette ikke er en spennende nedkjøring, men etter 8000 høydemetre og 9 mil i beina på 5 dager var det helt OK med fin styresnø i enkelt terreng ned til Krossbu.

Fakta om etappen

• Start Leirvassbu 1400 moh.
• Mål: Krossbu 1267 moh.
• Distanse: 17,4 km
• Høydemetre opp: 1375
• Høydemetre ned: 1523
• Tid. 7 timer og 2 minutter
• Dagens overraskelse: T-skjorte og kortbukse på toppen

Se ruten her:
https://maps.suunto.com/move/olepetterholen/612c6a2442d6b53515b750e7

Etter en kort stopp på Krossbu, kom vi i kontakt med Høgrutabussen som tok oss tilbake til Bessheim hvor bilen stod. Et utrolig godt tilbud, som gjør at det er enklere å gå turer øst-vest i Jotunheimen, og slippe rundturer. Kan anbefales.
https://www.visitnorway.no/listings/h%C3%B8grutabussen/205055/

Høgruta oppsummert

• 9 mil på ski
• 8 tusen høydemetre
• 7 topper over 2000 meter
• 6 breer
• 5 dager på ski
• 4 overnattinger
• 3 gnagsår
• 2 personer
• 1 supersterk datter