Jostedalsbreen Mai 2008: Turen Jostadalsbreen på langs går fra nord til sør, og er en av de store «klassikerne» i Norge. Turen er på ca. 60 km og er en spektakulær tur som byr på svært mange gode naturopplevelser. Opprinnelig er turen en 3 dagers tur, vi hadde en helg til rådighet og brukte 2 dager. Rent teknisk er ikke turen vanskelig, og spesielt hvis man er heldig med været. Og vi var heldig med været. Null vind og ikke en sky på himmelen i løpet av 2 dager.

Omgivelsene på Josten er mektige og man får ganske fort følelsen av å være på en annerledes skitur enn det man er vant til. En viss grad av «ekspedisjonsfølelse» fikk vi, kanskje ikke så rart da Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet.
Vi var tre personer (2 karer og en jente) som reiste fra Oslo fredag  23. mai 2008 kl. 15.00. Vi kjørte over Hemsedalsfjellene til Lærdal, Sogndal og til breemuseet i Fjærland. Der hadde vi avtalt å møte Sverre Sande (41627966) som skulle kjøre oss til Loen. (1500 vel investerte kroner)

Klokken 20.00 kom vi til Fjærland og traff Sverre. Fra breemuseet tok vi en grusvei mot Suppehellebreen og etter 2-3 km kom vi til en parkeringsplass. Der parkerte vi bilen og tok med oss utstyret vårt over i bilen til Sverre. Derfra gikk turen videre rundt på vestsiden av Jostedalsbreen til Loen. (ca. 1,5 time) Vi kjørte forbi Loen Camping og oppover mot Bødalssetra som er en ubetjent DNT hytte (administrert av Sogn- og fjordane turlag) som ligger på ca. 600 moh. 200-300 meter fra hytta var veien stengt av snø. Her gikk vi av, fikk nøkkelen til hytta av Sverre og vi var i gang med turen. Vi nådde Bødalssetra fredag ca. kl. 23.00, fikk i oss litt mat og stupte i seng etter 8 timer på reise.

DAG 1 – Opp på Jostedalsbreen

Lørdag morgen var vi tidlig opp. Været var fantastisk, og vi begynnte å gå ca. kl. 09.00.

Fra Bødalssetra gikk vi på bru over elva og videre på markert sti innover den flate dalen. Elva fra Bødalssetra passeres, videre over endemorenene fra breen og bratt opp forbi en foss til en hengedal som munner ut høyt over dalbunnen.

Videre fortsatte vi på god sti østover dalen og i bratt slynge opp Brattbakkene. Stegjern kan benyttes hvis det oppleves som bratt. I ca. 1300 meters høyde svingte vi mer sørover. Deretter opp til brekanten på ca. 1600 moh. Vi nådde brekanten ca. kl. 12.30. Vi hadde sjekket ut med flere breførerer og turlag om forholdene på breen. Kombinert med egne erfaringer var vi ganske trygg på at breen var trygg.

Jeg merker at jeg setter pris på fellene, sekken er såpass tung at jeg ville slitt tungt uten godt feste under skiene.

Vi satte kursen sørover og passerte Høgste breakulen (1957) etter 4-5 timer. Ca kl. 21.00, etter 12 timers marsj var vi fornøyd med dagens økt og etablerte teltplass.

Akkurat idet solen gikk ned (kl. 22.00) var 6 poser real turmat fortært og kroppen var godt nede i soveposen. Dette hadde vært en relativt lang dag, men vi så egentlig ikke noe poeng i å slå teltleir tidligere på dagen, da vi var mer opptatt av skitur og mindre telttur. Leirlivet er nokså spesielt på en slik bre. Teltet ble satt opp på snøen, med skiene som forankring. Vi ligger 3 stykker i teltet, ikke særlig romslig, men etter en lang dag på ski sover vi tungt og godt.

Nå skal det også sies at vi var svært heldige med været. I løpet av dagen hadde vi ikke sett en eneste sky og det var mer eller mindre vindstille hele dagen.

En fantastisk dag, fantastisk opplevelse, fantastisk vær og supert skiføre.

DAG 2 – Jostedalsbreen på langs

Etter en god natt søvn og 6 nye Real Turmat, startet vi å gå ca. kl. 09.00 søndag morgen. Vi merker at lørdagen sitter fremdeles i beina, men fordelen er at vi befinner oss på ca. 1800 meter og oppoverbakkene videre er lange og slake.

Erfaringen fra dagen før tilsa at det ble tyngre og tyngre å gå utover dagen da solen varmet opp sneen og vi gikk igjennom skaren. Vi ville derfor komme avgårde så tidlig som mulig.

Vi satte kursen mot Bings Gryte og holdt et relativt høyt tempo og kom dit etter ca. 4 timer. Bings gryte er ei stor grop i isen og er et naturlig sted å spise lunch.

Her er breen så smal at man kan se ned mot Luster, og før i tiden var dette et naturlig krysningspunkt for folk som ville fra Sognefjorden og over til Luster.

Fra Bings Gryte (1607) er det litt oppover før terrenget begynner å tippe nedover.

Nå skal vi ned mot Suppehellebreen og videre til Flatebrehytta. Vi passerer Supphellenipa og ser utover Sogn og Jotunheimen. Rett øst ser vi også Horrungane reise seg i horrisonten. Et fantastisk skue.

Turen nedover breen gikk i fint driv på lange slake bakker til vi tok oss ut av breen like ovenfor Flatebrehytta.

Plutselig åpnet deg seg en fantastisk utsikt. Under oss lå Fjærlandsfjorden omgitt av grønne bjørkelier og hvite fjelltopper.

Terrenget ned til Flatebrehytta var bratt, og tungt å kjøre da sneen var svært tung å kjøre i, både på grunn av at solen hadde varmet opp sneen, men også fordi vi kom ned i lavere høyder. Gode skiferdigheter kreves for å komme ned på en noenlunde anstendig måte, og enkelte velger å ta av seg skiene i dette partiet.

Vi passerte Flatebrehytta og stod videre nedover i dalen. På ca. 300 moh valgte vi å ta av oss skiene, men så senere at vi nesten kunne stå helt ned og bokstavelig talt nesten inn i bilen, da breen lå nesten ned til Lodalsvannet.

Vi kom frem til bilen vi hadde forlatt 2 dager tidligere ca. kl. 17.00 på søndag og etter 2 dager med snø og vinter var det godt å komme tilbake til våren.

Etter et raskt og forfriskende bad i brevannet satte vi kursen mot Oslo.

For tur over Svartisen se her:

For mer info om Jostedalsbreen, se her:

GOD TUR!