Krøderen på langs – 4,1 mil i gammel trebåt med Bygdeposten på slep

Krøderen på langs – 4,1 mil i gammel trebåt med Bygdeposten på slep

Etter en vill ide om å stå Krøderen på langs på vannski som ble gjennomført i 2019, var diskusjonen hva som var neste prosjekt for å sette Krøderen på kartet og som ikke var gjort før. Mange forslag kom opp, men vi endte opp med en ide om å ro Krøderen på langs i en 100 år gammel Færing. Prosjektet ble gjennomført i juni 2021, en distanse på 4,1 mil fra Gulsvik til Krøderen bro.

Båten ble kjøpt alene for dette prosjektet allerede i 2020 på og fraktet fra Sørlandet til Oslo for stell og pleie.

Planen var å gjennomføre prosjektet i 2020, men på grunn av diverse uforutsett hendelser ble prosjektet utsatt til 2021. Det var kanskje like greit, for da vi fikk båten på vannet var den lekk som en sil. Faktisk var den full av vann etter bare 10 minutter.

Løsningen var hamp og smør som ble presset inn i sprekker. Deretter ble båten fraktet til Krøderen hvor den lå under vann i 4 uker for å trutne, en øvelse som viste seg å være midt i blinken. Testturen dagen før «Krøderen på langs» viste seg å fungere perfekt og kun små mengder med vann kom inn. Og dette kunne vi håndtere.

Fredag 11. juni 2021 reiste vi fra Oslo til Krøderen. Det var meldt strålende sol, varmt i været, men noe vind. Planen var å gjennomføre prosjektet lørdag 12. juni. Fredagen ble brukt til å øse båten, få den opp på henger og frakte den til Gulsvik, utgangspunktet for roturen.

Dagen etter stod vi tidlig opp, pakket, gjorde de siste forberedelsen. Vi hadde virkelig ingen ide om vi ville greie dette, hvor lang tid vi ville bruke, at båten ikke sank på grunn av lekkasjer og hvordan vi ville takle en rotur på mellom 7 og 15 timer som var tidsintervallet vi hadde estimert.

Vi hadde ikke brukt så veldig mye tid i forkant på å prøvero båten, kun en kort tur i Oslo året før, og vi var begge enige om at dette blir som det blir.

Vi la ut fra Gulsvik 09.30. Hadde litt utfordringer med å finne en god rytme, da det var svært trangt mellom toftene, noe som gjorde at bakerste mann fikk hender og årene til forreste mann i ryggen til stadighet. I tillegg var kjølen på båten skeiv, så ved normal roing gikk båten svakt til høyre.

Etter hvert fant vi rytmen og eventyret kunne begynne

Vi holdt et fint driv sørover mot Noresund. Vi passerte Gulsvik stasjon, og forsøkte å holde en rett linje sørover. Dette skulle vise seg å være utfordrende da vinden økte i styrke og med det større bølger. Denne delen av turen var den mest utfordringen, da vi ble drevet mot land og det var vanskelig å ro med bølgene som kom bakfra.

 Vi passerte Buøen med stø kurs mot Ørgenvika. Her fikk vi besøk av et vennepar som kom oss i møte med båt. Det var stor stas å bli fulgt på deler av turen. Etter ca. 3,5 timer kom vi til Veikåker. Her tok vi en velfortjent pause, med pølser på termos og kaffe. Det var digg å få strekke på kroppen og gjøre noe annet med kroppen enn å ro.

Etter en times pause var vi igjen i gang, med stø kurs mot Noresund. Vinden hadde nå løyet noe så det var lettere og ro og vi holdt god fart nedover mot Noresund. Til høyre for oss har vi skianlegget på Norefjell med Olympiabakken lett gjenkjennelig i terrenget. Her ble utfor- og storslalåmkonkurranser under vinter-OL 1952 arrangert.

Stor var lettelsen da vi så Noresund bro i det fjerne. Da var vi plutselig på hjemmebane med svært kjent farvann.

Vi passerte Noresund bro etter ca 5,5 timer. Her var vannet rolig, og farten økte. Etter 6 timer kom vi til brygge ved Olberg Kirke. Kirken er fra 1859. Jørgen Moe, som var kapellan fra 1853 til 1863, forpliktet seg til å få bygget en ny kirke på Krødsherad. Ved kirken er også Den Gamle Mester som er kjempeeika i Krødsherad som Jørgen Moe skrev dikt om i 1865. Treet er nærmere 1000 år gammelt.

På brygga hadde vi en kort stopp på ca. 15 minutter før vi var i gang, litt stivere enn hva man normalt kan forvente av to karer i midten av 50-årene. “Kattemyk” smalt det fra Håvard da han skulle gå ombord i båten.

Vi passerte Bjørnøya og Villa Fridheim. Eventyrhuset Villa Fridheim er et av Norges største og best bevarte hus i sveitserstil. Bygningen ble oppført i 1890-92 som landsted til Drammensbaserte trelasthandler Svend Haug. Straks hadde vi Slevika Camping på vår venstre side med stø kurs for Skinnessundet. Det er her hytta ligger, så det var stor stas med hyttenaboer som heiet på oss mens vi ror forbi.

Klokken 17.45, etter 4,1 mil ved årene, 8 timer og 10 minutter og en snittfart på ca. 5 km/t kom vi frem til Krøderen Bro som var målet for turen. Her går Krøderen over til en elv, ned til demningen ved Prestfoss.

Utover noen vannblemmer, en stiv kropp og øm i rumpa synes vi turen hadde gått over all forventning. Både tidsmessig og fysisk.

BYGDEPOSTEN

Om krøderen: https://en.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%B8deren_(lake)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *