På toppen av Mont Blanc – 2008
Avalanche is bad for business?
I slutten av august 2008, reiste 2 karer fra Norge til Chamonix for å realisere drømmen om å bestige Mont Blanc 4808 moh. I det flyet lander i Geneve tikker det inn 26 tekstmeldinger om at 8 personer samme dag har mistet livet i et ras på vei opp til Mont Blanc. Hvilken innvirkning har en slik tragisk ulykke på oss og andre som ønsker å bestige vest europas høyeste fjell?
Søndag
Vi ankom Chamonix søndag 24. August, samme dag som ulykken hadde skjedd. Skredet, som var 200 meter langt og 50 meter bredt, hadde gått på den franske siden av fjellet nedenfor Aiguille du Midi, rett ved refuge Cosmique, hytta hvor mange tilbringer natten før de går opp på Mont Blanc. Skredet hadde truffet midt i ruten de fleste velger når de skal bestige Mont Blanc, og dette var også den ruten vi ønsket å gå.
Vi var sikre på at folk i Chamonix nærmest ville være i sjokk over den svært tragiske ulykken. Stor var vår overraskelse da det ikke var tilfelle. Det har allerede omkommet ca. 100 personer i alpene hittil i år og dette er slikt som skjer, var holdningen blant mange av de vi kom i snakk med.
Vi derimot var usikker på om vi skulle legge hele prosjektet på is, men besluttet at vi i påvente av mer informasjon skulle starte å akklimatisere oss. Mandag morgen tok vi derfor taubanen opp til Aiguille du Medi.
Dette var tidligere verdens høyest beliggende taubane, og holder fremdeles rekorden som den taubanen i verden med flest høydemetere, 2800 høydemetere på 20 minutter. (1035 moh til 3842 moh). Landskapet rundt Aiguille du Medi er utrolig alpint, med høye fjell på alle kanter, et eldorado for folk som er glad i toppturer, klatring og utsikt. Vi tilbrakte tiden i kafeen på toppen inntil kroppen sa stopp, og reiste ned etter 4 timer litt småkvalm og med stigende hodepine.
Mandag
Dagen etter reise vi igjen opp til Aiguille du Medi. Været var strålende og vi gikk ned på breen nedenfor og bort til Cosmique-hytten for å høre hva som hadde skjedd samt se nærmere på rasstedet.
På hytta kom vi i kontakt med driveren av hytta. I og med at vi opprinnelig hadde tenkt å gå Cosmique ruten spurte vi om noen hadde gått opp på toppen fra Cosmique-hytten i dag. Svaret var nei, samtidig som han tilførte lakonisk med fransk aksang ”avelance is very bad for business”
Fra terrassen kunne vi se rett bort på fjellsiden raset hadde gått. Nesten på toppen av Mont Blanc du Tactul kunne vi se isblokker henge utover kanten, og det var deler av disse isblokkene som hadde rast ut og startet, og morningen raset gikk hadde ca. 100 personer befunnet seg i rasområdet på vei opp til toppen. Ca 20 personer var blitt tatt av raset.
Midtveis hadde raset delt seg. En del av raset hadde avsluttet på breen rett ved Cosmique-hytten og en del hadde fortsatt østover, forbi Cosmique-hytten, og videre i fritt fall 300 meter ned mot brefallet. 8 personer hadde blitt med denne delen av raset og omkommet, eller letemannskapet antok at de hadde omkommet, men de kunne ikke gå inn i området av fare for nye ras.
Fra terrassen så vi rasstedet og stor var vår overraskelse da vi først så 2 personer, så 4 til komme gående ned fjellskrenten nøyaktig det samme stedet som raset hadde gått 2 dager før. Vi spurte innehaveren om dette var trygt. ”isblokkene kan rase ut i morgen eller om 2 år, men at det kommer til å dø flere her er helt sikkert” var svaret vi fikk fra han. Vi takket for oss, med en klar oppfatning om at Cosmique-ruten overhode ikke var aktuell for oss.
Vi besluttet isteden å ta gå Gouter-ruten som ligger på andre siden av fjellet. En rute som har flere høydemetre og som ikke er så skredutsatt, men hvor utfordringen er steinfall i stigningen opp til Gouter-hytten som ligger i brekanten.
For mer info om Cosmique se http://www.summitpost.org/parent/267759/refuge-cosmique.html
Tirsdag
Dagen etter reiste vi til Les Houches og tok taubanen opp til Bellevue. Deretter tok vi toget, Tramway de Mont Blanc som er frankrikes høyst beliggende toglinje opp Nid d’Aigle.
Denne endestasjonen ligger på 2372 moh, og derfra og opp til Gouter-hytten (Refuge du Gouter) på 3817 moh er det 1500 høydemetre i bratt fjell med mye løs stein. Vi begynte å gå kl. 09.00 og etter 4 timer nådde vi Gouter-hytten, en hytte som ligger spektakulært til helt på tuppen av Aiguille de Gouter. Turen opp er delvis krevende, men de fleste med noe erfaring fra norske fjell kommer seg opp.
Den største faren på denne delen av turen er steinras, og det kan være en fordel å ikke ha så mange foran seg som løsner stein som kommer susende nedover fjellsiden i høy fart. Folk er generelt flinke til å skrike ut, så du får tid til å søke ly hvis det kommer stein nedover fjellsiden. Omtrent midtveis passerte vi Tete Rousse-hytten (Refuge de la Tete Rousse, 3167 moh), før vi klatret opp fjellryggen mot den beryktede grand Couloir.
Dette er en snørenne som går ned langs hele fjellsiden hvor det regelmessig spretter stein i stor fart nedover. For å krysse renna er det viktig at en holder øye med renna oppover på utkikk etter stein i fart, mens de andre løper over. Renna tar ca. 10-15 sekunder å passere og heldigvis kom det ikke stein når vi løp over.
Mange av de som gikk oppover hadde med seg egen guide og gikk i tau. Noen brukte også stegjern på deler av turen. Vi hadde ingen guide, og med erfaring fra norske fjell vurderte vi at tau og stegjern ikke var nødvendig på denne delen av turen. Hjelm derimot må benyttes.
De siste 50 høydemetrene før Gouter-hytten er det også montert wire som du kan koble deg inn på med en karabin og en slynge hvis du opplever denne delen av turen som luftig. Wirene kan være nyttig å bruke, spesielt på vei ned. Vi entret terrassen på Gouter-hytten ca. kl. 13.00 på onsdagen, 4 timer etter at vi begynte å gå.
Gouter-hytten henger spektakulært i lufta akkurat i skille der fjell går over til bre. Vi var usikre på om vi fikk plass på hytta. Noen dager i forveien hadde vi ringt og spurt om det var ledig sengeplass, noe som var negativt. Vi spurte videre om hva som skjedde hvis vi kom uten bestilt plass. ”det burde dere ikke gjøre” var svaret vi fikk. ”Sometimes the police even come!!!!”
Dette utsagnet fikk en merkelig dimensjon da vi sto oppe på hytta på 3800 moh og hadde brukt 7 timer totalt for å klyve oppover en bratt steinutsatt fjellside. Skulle de liksom klatre opp for å jage vekk de som ikke hadde bestilt plass. Og hvor skulle de jage oss vekk? Uansett møtte vi en hyggelig betjening som ordnet plass til oss på gulvet i spisesalen. Hytta har senger til ca 150 personer og med folk på gulvet kan det fort bli 200 personer som sover over.
Det skulle være ro i hytta kl. 20.00, men kl. 22.00 var det fremdeles mange som ikke hadde falt til ro, og med førstemann ut av hytta kl. 24.00 og fellesvekking kl. 01.00 ble det lite søvn den natten.
Onsdag toppen av Mont Blanc
Vi valgte å gå ut sent og kom oss av gårde som en av de siste ca. kl. 03.00.
Det var et vakkert og spesielt syn som møtte oss da vi kom opp på breen. Ca 200-300 hodelykter lyste opp fjellet og beveget seg som en orm oppover i fjellsiden. 3000 meter nedenfor og lyste og opp og vi følte virkelig at vi var på vei opp til Europas tak.
Turen opp gikk utrolig lett for oss, og vi passerte mange. Vi synes det var litt rart at alle vi passerte var så utrolig stille, men forstod etter hvert at svært mange hadde vondt i hode og var kvalme. I ettertid har vi hørt at det var folk som gikk opp den dagen uten aklimatisering og det får konsekvenser.
Vi nådde toppen kl. 06.45 om morningen, ca 4 timer etter at vi gikk ut fra Gouter hytta. Stor var gleden av å stå på Vest Europas tak på en strålende morning med utsikt over store deler av Italia, Sveits og frankrike.
På toppen var det ca. 10 personer, og når vi gikk opp var det ingen som kom ned. Vi synes det var rart da vi sikkert hadde 150 personer foran oss i sporet, men skjønte fort at de hadde gått opp samme rute som oss, men lagt nedturen om Aiguille du Medi. Altså nedstigningen rett inn i rasområdet 3 dager tidligere, og hvor 8 personer var omkommet. Det virket på oss som om at ”avalanche no longer was bad for business”
Les mer om ulykken på VG her
Les mer om Chamonix her
Les mer om andre toppturer i alpene her:
3 kommentarer til «På toppen av Mont Blanc – 2008»
Fantastisk sted OP, var der selv i julen!
Heisann
TAKK FOR EN FIN OG INFORMATIV ARTIKKEL
Vi er en kompisgjeng som har satt oss som mål å nå toppen av MB i august.
Vi har alle litt erfaring med høyde(elbrus, killi, jebel toubkal etc), bre og klatrekurs og er mye på toppturer både sommer og vinter.
Var i området og rekonvaliserte for 2 år siden, bare dager før raset.dvs i samme tiden som dere. vi satser som dere på langruta, sikkerheten er viktigere enn lett adkomst.
det jeg lurer på er blandt annet overnatting på hyttene/ mulighet for telting i området. Om det ikke er mulig å få tak over hodet, vil det være mulig å slå opp telt rundt hytta? regner med at det er mulig å kjøpe mat på hyttene, slik at en slipper å kjøpe dette.
Forstod jeg det riktig at dere ikke hadde noen aklimatiseringsturer bortsett fra turen til agildemedi, deretter rett opp? Er det eventuelt andre viktige ting en bør være oppmerksom på ut over det dere skriver i dagboka?
håper du kan sette av litt tid å gi oss noen råd på vegen som kan være verd å ta med seg.
Om du vet noe som kan ha GPS spor fra topstøtet? hadde vært kjekt å ha i forbindelse med planleggingen og til turen.
Takk for god info. om turen ! Reiser selv i slutten av juli mnd med 6 andre til Charmonix, for å gå Cosmique ruten. Beskrivelsen du gir er identisk med hva jeg har funnet ved googlesøk. og jeg er ikke overbevist om dette er det beste valget av rute. Men jeg bøyer av for flertallets ønske…. Jeg tar en avgjørelse der & da om jeg vil gå ruta.