Jostedalsbreen er med god margin fastlandsnorges største isbre. Den er sogar den største i fastlandseuropa. Ingen breer i alpene kommer opp mot Jostedalsbreen i utstrekning. Man må helt til Island eller Svalbard for å finne større breer.

Nesten 500 km² dekker selve Jostedalsbreen, i tillegg ligger en rekke andre breer i området like rundt, så det er kanskje ikke så rart at dette området etterhvert har fått navnet Breheimen.

Årsaken til at her finnes en så stor bre har med klimaet å gjøre, ikke først og fremst at fjellene er så høye, men heller at en mengde vinternedbør som kommer vestfra med atlanterhavslavtrykkene faller ned her. I tillegg spiller andre forhold inn, noe som gir et totalt bredekket area.

Det at breen er en kystbre innebærer at den først og fremst opprettholdes av store mengder vinternedbør, snarere enn bare kalde temperaturer som er tilfelle med breer i mer polare strøk. Snømengdene som tilkommer oppe på breplatået er enorme og det er ikke uvanlig med mange meter med snø i løpet av en vinter. Samtidig er avsmeltingen nedenfra om sommeren tilsvarende stor. Det forholdsvis milde klimaet som hersker nedover rundt brearmene medfører at isen «flyter» raskere. Dette i kombinasjon med mange bratte brefall gjør at man ved enkelte brefall på Jostedalsbreen kan oppleve å se reaksjoner på endrede nedbørsmengder på topplatået som endringer i brefrontens posisjon allerede etter en håndfull år.

Med omkringliggende landskap preget av dype, bratte og frodige daler, fjorder og små jordbruksbygder kan man trygt si at dette er et kontrastenes området. Også Jostedalsbreen selv er kontrastrik: På toppen en endeløs hvis flate som kan gi assosiasjoner til mer arktiske strøk, og utover mot dalene ville, oppsprukne og blåskimrende ismasser som rekker sine tunger forlokkende mot hundretusenvis av turister hver sommer.

Jostedalsbreen: Utstrekning og tykkelse:

Jostedalsbreen strekker seg i ca. 60 kilometers lengde fra sydvest mot nordøst. Med unntak av de to nunatakene Lodalskåpa (2083 moh) og Brenibba (2018 moh) er det ingen punkter som strekker seg høyere mot himmelen enn breen selv. Forholdsvis midt på breen finner man Høgste Breakulen, en «brekul» som strekker opp mot 1960 moh.

Man ville kanskje gjette på at her var breen også på sitt tykkeste, men så er ikke tilfelle? Under de høyeste brekulene er breen normalt ikke mer enn 50 meter tykk eller mindre. Disse brekulene oppstår på de stedene hovr det finnes en fjelltopp under isen. Målinger med radar har nemlig vist at landskapet er alt annet enn flatt under breen. Det er omtrent som det man finner rundt breen med dype daler og fjellrekker, innsjøer og elver. De største tykkelsene på isen man har målt er i områdene nordøst for Kjenndalskruna (innenfor Krunebreen) og i øvre deler av Fåbergstølsbreen. Førstnevnte sted er det målt isdybder på oppimot 600 meter! I gjennomsnitt regner man med at istykkelsen på Jostedalsbreen er 150-250 meter.

Breens historie:

En rekke funn har gjort at forskerne nå er rimelig sikre på at området var isfritt, eller så godt som isfritt i en varmere periode som fant sted etter den siste istid for ca. 6-7000 år siden. Breen har altså oppstått på nytt etter den tid. Detaljert kunnskap om breen har vi først fra 1600 tallet og utover. Utover på 1600 tallet og første halvdel av 1700 tallet forværret klimaet seg og breene vokste kraftig. Den lille istid har denne perioden senere blitt kalt. På det meste var Jostedalsbreen omtrent dobbelt så stor i utstrekning da som nå og breen skapte mange ulykker og tragedier for folkene som bodde under den.

Fra den tid og frem til våre dager, spesielt i det 20. århundre har breen minket mye i utstrekning, bare avbrutt av små fremstøt. I de siste 10 årene har brearmene igjen tatt til å vokse, og spørsmålet er om dette er en kort fremrykning før videre tilbaketrekning eller om det er en varig endring?
De fleste ekspertene mener at breen vil fortsette å minke som følge av et stadig mildere klima, og det eneste som kan motvirke dette er en økning av vinternedbøren som en del forksere mener også vil komme.

Brearmene:

Til tross for at det utgjør bare en liten del av breens utstrekning er det de mange brearmene som Jostedalsbreen sender ned mot dalene som tiltrekker turister og får oss til å betrakte isen i dyp beundring. Omkring 50 brearmer sender breen utover stupbratte fjellsider. Noen er stumpe og korte, mens andre er lange. Noen er bratte, mens andre er slake. Noen er sterkt oppsprukne og blåskinnende, mens andre er mer flate og tilsynelatende skitne.

Et 20 talls brearmer er navngitte og en håndfull er blitt store turistmagneter. De to største turistattraksjonene er Briksdalsbreen og Nigardsbreen.

Andre markante brearmer er Bergsetbreen, Fåbergstølsbreen og Austdalsbreen på østsiden. På sydsiden finner man bl.a. Bøyabreen og Austerdalsbreen og på vest og nordsiden Kjenndalsbreen, Bødalsbreen og Erdalsbreen. Men som sagt, detter bare noen få av de mange brearmene.

Se min tur over Jostedalsbreen her

Les mer om breen her