Etter 3 tidligere forsøk på både gå opp og kjøre ned skogshornrenna lyktes vi denne gangen. Nesten…..!

Lørdag 5. mars 2011 våknet vi opp på Lykkja til nydelig vær. Knall blå himmel og lite vind. Planen var å gå ut tidlig, men VM i Oslo og 3 mila for damer gjorde at vi kom oss ut litt senere en planlagt. Vi parkerte i bunnen av renna ved 14.30 tiden, og dro i vei.

Skogshornrenna

Skogshorn har hovedsakelig to nedfarter som er interessante. Skaret på nordvest siden er den mest vanlige å gå opp og kjøre ned. Skogshornrenna ligger sørvendt, er ca 800 høydemeter å forsere i terreng som til tider er opp mot 45 grader. Midtveis i renna er det to steiner som må forseres. Ved lite snø kan det være vanskelig å komme over.

Etter en halvtime, og rett før vi gikk inn i renna, ble været dårligere. Tåke og vind, men vi kom oss i le av østryggen og fortsatte oppover.

Etter hvert ble det brattere og brattere, og med en kombinasjon av bratthet, vind og lite snø havnet vi begge ute i renna på alle fire, krabbende oppover, lengtende etter isøksen som lå igjen på hytta.

Vinden økte i styrke og renna ble smalere og smalere, på sitt trangeste 2-3 meter bred.

Vi kom oss halvveis opp i renna og møtte på steinen som lå midt i renna. Med litt kreativ bruk av ski, staver og godt samarbeid passerte vi steinen og kom oss videre.
Forholden ble verre og verre og vi skjønte at vi ikke kunne kjøre nedover, men at vi måtte fortsette til toppen og gå ned i skarvet.

Vi nådde toppen av skogshornrenna etter 600 høydemetre krabbende på alle fire, og ble møtt med stiv kuling nå vi kom ut av renna på toppen. Vinden kom rett forfra, og rev kraftig i oss når vi forsøkte å reise oss opp. Her var det bare å fortsette på alle fire 200-300 meter utover på flaten på toppen, før vi spente på oss skiene og kom oss ned skaret og videre ned til parkeringsplassen på den andre siden av fjellet.

Les om andre toppturer i Hemsedal her

Les mer om Skogshornrenna her