Annonse


På toppen av Hardangerjøkulen – 2005

På toppen av Hardangerjøkulen – 2005

Hardangerjøkulen: 14. mai 2005 tok vi toget til Finse og innlosjerte oss på 1222. 2 dager med skiturer på Finse er et fantastisk avbrekk i hverdagen

Jøkulen

Etter ankomsten spente vi på oss skiene og begynte å gå opp mot Jøkulen. Turen er lett.

Vi fulgte kvistet løype over vannet mot Jøkulen. Opp til Ramnabergbreen og videre til toppan av Hardangerjøkulen (1839 moh). Deretter ned mot Jøkulhytta og tilbake til 1222.

Finsevatne med Jøkulen i bakgrunnen

Distansen er ca. 20 km totalt, en stigning på ca. 600 høydemetere og turen tar ca. 3-4 timer.

Les mer om jøkulen her:

Les mer om min artikkel om Fjell til fjord – Finse til Hardanger her

1222





Hardangerjøkulen er Norges 6. største isbre

Hardangerjøkulen er en platåbre, dvs. en bre som ligger oppå fjellet som en kalott og ikke under eller i siden av det. På toppen av Hardangerjøkulen ligger en enorm og nokså slak breoverflate mens ut mot kantene stikker det ut flere bretunger. Dette er is som «renner» ned fra platået. Når isen blir tykk nok gjør trykket den en plastisk masse som begynner å flyte. Dette kan være noe vanskelig å forestille seg når man går oppe på den sprø, harde isen oppe i dagen, men slik er det altså.

Breer var i gamle dager sammen med utilgjengelige fjell noe folk holdt seg unna dersom det ikke var strengt nødvendig. I våre dager er breene en attraksjon. Både for turister som vil fotografere og la seg fasinere av de vakre isformasjonene og brevandrere som søker utfordringere oppå og inne i breen.
I tillegg blir det forsket på breene. Breene kan gi informasjon om endringer i klimaet og annen nyttig informasjon. Hardangerjøkulen er en av de breene som er best undersøkt i Norge.

Utftra disse undersøkelsene vet man at breen trakk seg veldig mye tilbake i tiden mellom 1930 og 1970. (Dette er for øvrig noe som er tilfelle for de aller fleste norske breer.)

Fjellknauser som var dekt av is tidlig på 1900 tallet dukket frem utover i århundre. Videre er tykkelsen på Hardangerjøkulen svært ulik. Den varierer fra kun et tynt lag på noen få meter enkelte steder til over 300 meter på det tykkeste. Breens høyeste punkt ligger på rundt 1840 moh et stykke mot nordøst mens det laveste er brekanten på Rembesdalskåki, rundt 1040 moh.

Alle breene i Norge forsvant mer eller mindre i en varm periode etter siste istid slik at Hardangerjøkulen er ingen rest fra den siste istid slik man noen kanskje vil tro. Man antar at breen ble dannet under en klimaforverring for mellom 2 og 3000 år siden og den nådde sitt største volum under den «lille istid» som hadde sitt maksimum rundt 1750.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *