I dag var hovedaktiviteten å tilbringe dagen i Salar de Uyuni. Dette er verdens største saltørken, og vi fikk en opplevelse av de sjeldne. Spektakulært, vakkert, interessant og ikke minst gøy. Og dette er ikke en aprilspøk.

Lørdag 1. april – Salar de Uyuni

Salar de Uyuni ligger i Bolivia på 3653 meter over havet, og strekker seg over et areal på 11.000 kvadratkilometer. Det er nesten like stort som Telemark fylke. Avstanden tvers over er ca. 200 km. Saltørkenen var tidligere under havnivået, og ble formet av store innsjøer da Andesfjellene reise seg og lukket innsjøene inne.

Senere fordampet vannet og saltet ble liggende igjen som en flat ørken full av salt med opptil 120 meters dybde. Hvert år er uttaket 25.000 tonn til produksjon av bordsalt. Men det er bare en brøkdel, da saltørkenen består av 10.000 millioner tonn med salt.

Hoveddelen av overflaten i Salar de Uyuni består av hardpakket salt, men enkelte steder er ørkenen dekket av et tynt lag med vann, noe som skaper surrealistiske effekter hvor vann, himmel og skyer flyter sammen. Det ser nesten ut som man flyr gjennom skyene.

For første gang på 12 dager hadde vi flottet vi oss med hotellovernatting.  Vi ble hentet utenfor hotellet av Adalit, vår sjåfør og guide for dagen.

Det var faktisk ganske digg å sitte i en personbil til en forandring, og vi har jo stor forkjærlighet for Landcruisere.

Uyuni er ikke en spesielt vakker by, men en tradisjonell Boliviansk by. Gatene er støvete, og det er mye søppel overalt. Vi kjørte ut av byen og etter ca. 30 minutter kom vi til Saltørkenen.

Vi hadde bestilt en privat tur for oss 3, og startet tidligere enn gruppeturene. Det var derfor lite biler og mennesker å se. Og for en opplevelse vi fikk.

Det lå et tynt lag med vann over saltet, solen stod perfekt inn over ørkenen og himmelen, skyene, vannet og oss fløt sammen i en herlig sammenblanding som skapte noen utrolig effekter. Vi har begge reist mye i løpet av livet, sett mye spektakulært, og vi var begge enige om at dette hadde vi ikke vært i nærheten av å se tidligere. Og kanskje det mest spektakulære vi noensinne har sett, på sin måte.

Etter fantastiske og kreative bilder av vår sjåfør og fotograf, satte vi kursen til Playa Blanca Salt Hotel. Etter 30 minutters kjøring inn i ørkenen kom vi til hotellet.

Her ble vi fortalt at hele hotellet var bygget av salt. I Norge har vi Sorrisniva ishotell i Alta. I Bolivia de har et salthotell. 

I 2018 kjørte Dakar Rally gjennom Salar de Uyuni, og en saltstøtte ble selvfølgelig laget i etterkant av det.

Etter et kort stopp ved hotellet, kjørte vi videre mot Isla Incahuasi, som er en liten øy midt i ørkenen. Øya ligger ca. 40 minutter med bil fra hotellet.

På veien mot øya stoppet Adalit bilen, og på dårlig engelsk forklarte han at han hadde et par overraskelser. Det viste seg at Adalit hadde en kreativ hånd med Iphone og medbrakte effekter, og dirigerte oss hit og dit, frem og tilbake. Resultatet av en times økt i Salar de Uyuni med Adalit som fotograf, se nedenfor.

Pop a Pringles

Three in a row

Ole on a plate

David vs Goliat

Au, that hurt

Monster in the desert

Attacking Vikings

Attacking Vikings

Dancing in the desert

Etter gøy i ørkenen var det tid for lunsj. Vi satte kursen mot øya Isla Incahuasi. Øya er dekket av kaktus, og det er saltørken rundt øya så langt øye kan se. Vi fikk en herlig lunsj i skyggen, og skygge var nødvendig. Etter to timer ute av bilen i ørkenen, og med solfaktor 50 fra topp til tå, begynte vi å bli solbrente. Ikke så rart da vi er på 3600 moh, solen er sterk og vi ferdes i et hav av kritthvit salt.

Etter lunsj tok vi en rask tur til toppen av øye for å få et overblikk, før vi returnerte til bilen og kjørte 2 timer tilbake til hotellet.

Vi var tilbake ved hotellet ved 14.00 tiden, takket Adalit for en fantastisk tur. Etter en kort pause, satte vi oss i bilen, og styrte mot Oruro. Foran oss lå en kjøredistanse på ca. 30 mil. ‘

Turen fra Uyuni til Oruro satte prikken over i-en for dagen. Vi kjørte gjennom et vakkert landskap. Et par kontroller måtte vi også igjennom.

Utrolig godt å ha med Josè. Vi er trygge på at vi ville greid oss gjennom utfordringene som dukket, men med Josè på laget ble alt så mye enklere.

I Oruro hadde vi også bestilt hotell, kanskje ikke det mest luksuriøse, men det var senger der og toalett på gangen. Vi ankom hotellet ca. kl. 21.00. Spiste middag, planla neste dag, gikk til sengs og sovnet med et stort smil om munnen etter en fantastisk dag i Salar de Uyuni.

Dagens kjøreresultat var 315 km. Effektiv kjøretid var 4 timer med en snitthastighet på 76 km/t. I morgen skal vi videre til La Paz. Det gleder vi oss til.

Se også vår tur til Sør-Afrika i 2010. Her: https://thefinalgoal.no/

Se også mer om turen til Sør-Amerika her: https://www.maso.no/sor-amerika-pa-langs-lang-biltur-fra-sor-til-nord/

Salar de Uyuni

Salar de Uyuni